Målselv kommune ligger i Troms fylke, sentralt beliggende i de indre deler av fylket med grense mot Sverige i øst. I nordvest når Målselv til Malangens to armer, Målselvfjorden og Aursfjorden. Kommunen er fylkets nest største etter areal.

Målselv ble opprettet som kommune 1848 ved utskilling fra Lenvik. I 1925 ble Øverbygd skilt ut. I 1964 ble Målselv og Øverbygd slått sammen igjen. I 1966 ble områdene på vestsiden av Aursfjorden (Sørelvmo krets) overført fra Balsfjord til Målselv.

Natur

Landformene er sterkt dominert av Målselvdalen, det største dalføret i Troms. I bunnen av dalføret slynger Målselva seg. Et annet viktig dalføre er Dividalen med Divielva.

En meget stor del av kommunen er dekket av skog, for det meste produktiv barskog. Målselvs sørøstlige deler ligger Øvre Dividal nasjonalpark, opprettet 1971, 2003 utvidet til 750 km2.

Bosetning

Folketallet i Målselv var i vekst frem til ca. 1970, men har siden vært i tilbakegang, 1995–2005 med 7,6 %. Halvparten av bosetningen er samlet i tettstedene Moen (840 innb. 2005), Andselv (741 innb.), Skjold (212 innb.) og Andslimoen (541 innb.).

Moen er administrasjonssenter, mens tyngdepunktet av befolkningen ligger i Bardufoss-området med tettstedet Andselv. Andselv hadde en forholdsvis rask vekst etter den annen verdenskrig, i stor grad pga. utviklingen i den sivile og militære lufttrafikken knyttet til Bardufoss flyplass. Spredt bosetning langs Målselva og i de relativt spredt bebodde dalene Kirkesdalen og Dividalen, samt i fjordstrøkene i nord.

Næringsliv

Kommunen er den største og viktigste skogbrukskommunen i Troms. I 2003 ble det avvirket 4400 m3 skog, hovedsakelig bjørk og furu, og Målselv står alene for vel halvparten av fylkets avvirkning. Jordbruket er, på tross av en betydelig tilbakegang, fortsatt en viktig næring, og Målselv er fylkets nest største jordbrukskommune. Driften baseres på storfehold samt sau og noe høns. Potetarealet er fylkets største.

Industrien spiller en mer beskjeden rolle, og er i vesentlig grad basert på primærnæringene: slakteri, sagbruk, trevareindustri og betongvarefabrikker. Kommunen har også flere bedrifter knyttet til IT-industrien.

Næringslivet domineres av tjenesteytende næringer, og særlig er Forsvaret viktig. I kommunen finnes hovedkvarteret for Brigaden i Nord-Norge og 6. divisjon, og flere militære forlegninger for Hæren, samt Bardufoss flyplass. Flyplassen eksisterte allerede ved krigsutbruddet 1940 som en provisorisk landingsplass, men ble utbedret av tyskerne, som opprettet en større fangeleirer. Etter krigen ble flyplassen videre utbygd og er hovedflyplass for luftforsvaret i Nord Norge Flyplassen er også sivil stamflyplass. Kommunen har atskillig turisttrafikk.

Målselva er, med unntak av et mindre kraftverk i Devddesjohka i en sidedal til Dividalen (Dividalen kraftverk, 26 MW), varig vernet mot kraftutbygging. Det finnes ellers et kraftverk i Barduelva rett ovenfor sammenløpet med Målselva, Bardufoss, med en maks. ytelse 35 MW.

Samferdsel

Kommunen er et viktig trafikknutepunkt, ikke bare pga. flyplassen, men også fordi E 6 går gjennom Andselv, Andslimoen og Moen. Fra Andselv går Rv. 86 vestover til Finnsnes og Senja; til Finnsnes går også Rv. 855 fra Karlstad ved Målselvas munning. Rv. 87 fører østover fra Elverum i Bardu til Øverbygd. Fra denne fører fylkesveien opp Kirkesdalen og Dividalen Fra Holt øverst i Øverbygd går Rv. 87 gjennom Tamokdalen nordover til E 6 igjen.

Offentlige institusjoner

I Bardufoss-området finnes videregående skole, idrettshall, kurs- og treningssenter for Norges Idrettsforbund (Bardufosstun) og samisk grunnskole i egne lokaler fra 1997. Moen har videregående skole.

Målselv svarer til sognene Øverbygd og Målselv i Målselv prestegjeld, Senja prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, Målselv lensmannsdistrikt i Troms politidistrikt og hører under Senja tingrett.

Historikk og kultur

Kommunens eldre historie skriver seg tilbake til slutten av 1700-tallet, da fogden Jens Holmboe fikk i stand den første bosetning av dalføret. I 1788 innvandret de første familiene, for det meste østerdøler, gudbrandsdøler og trøndere. Disse tok med seg byggeskikker og dyrkingsmetoder fra sine hjembygder, noe som har satt preg på bosetningen. Fortsatt er dialekten preget av innvandrernes hjemlige trakter.

I Målselv ligger to museer: Fossmotunet og Kongsvolltunet, begge med en samling av restaurerte bygninger. På Olsborg ligger Nordnorsk hestesenter med ride- og travbane samt avelsstasjon av bl.a. lyngshest, dessuten kompetansesenter for husflid og håndverk. Lokalavisa Nye Troms blir utgitt i Målselv. Ved Grundnes ved Målselvfjorden klebersteinsbrudd som har levert stein til Nidarosdommen

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har en sølv spiss, skråstilt venstre–høyre, dannet ved bølgesnitt mot en grønn bakgrunn; symboliserer Målselva som kommunen har sitt navn etter.
 

I flere tiår har Målselv kommune vært omtalt som en av landets største forsvarskommuner. Dette har ført til at Forsvaret i dag regnes som en naturlig del av kommunens virksomhet.
Fellesskapsfølelsen har ført den kommunale ledelse og forsvarets ledelse tett sammen, og samarbeidet er i dag meget godt på alle plan.
 

Målselv er ingen bykommune, men en meget sentral beliggende landkommune i Troms med gode veiforbindelser til de 3 byene Tromsø, Harstad og Finnsnes.

Vi som bor i bygda trives. Vi føler at vi bor i en trygg og oversiktlig kommune med et aktivt idretts/kulturliv, og gode oppvekstvilkår for barnefamiliene.

Igjen velkommen til ei bygd som har valgt å profilere seg på disse 4 grunnpilarene:

  • Idrett, friluftsliv, opplevelse
  • Målselvkultur, dølatradisjoner
  • Utdanning, kompetanse, næring
  • Forsvaret

Her kan du finne fakta om kommunen vår

Værvarsel for Målselv