Utgangspunktet for dagens skogfond ble innført i 1932.  Ordningen har hatt flere navn - blant annet skogavgift.  Ordningen ble innført fordi  landsomfattende takseringen av Norges skoger viste at det sto dårlig til med foryngelsen av skogen i hele landet.  På den tiden var tømmeret Norges "olje" og landests viktigste eksportartikkel.  I starten var skogfond en tvungen avsetning på 10% av tømmerverdien.  I de senere årene er skogfondet blitt til en "valgfri" avsetning på mellom 4 – 40% som omfatter all hogst for salg (ikke bare tømme), avsetningen og bruk av skogfond gir en forholdsvis godt skattefradrag.

Skogeier må betale skatt av inntekter fra alt virkessalg, men den delen som settes inn på skogfondskontoen blir ikke inntektsbeskattet.  Inntektsbeskattningen kommer først når  pengene tas ut fra fondet og brukes.  Bruker du fondet til investeringer i skogen din blir kun 15% beskattet, resten er skattefritt.  Denne skattefordelen blir da som et indirekte tilskudd i form av redusert skatt.  Den reduserte skatten tilsvarer ofte et ordinært tilskudd fra staten på 40-50% av kostnaden, eller enda mer hvis du har høy skatteprosent.

Midler fra skogfondkontoen kan brukes til følgende tiltak:

Skogkultur

  • Markberedning
  • Planting og suppleringsplanting
  • Ungskogpleie
  • Gjødsling
  • Stammekvisting
  • Grøfterensking og suppleringsgrøfting
  • Forhåndsrydding før tynning og underskudd ved tynning

Skogsveier

  • Vedlikehold
  • Bygging, ombygging og opprusting, inkl. velteplasser

Planer, miljø og kompetanse

  • Skogbruksplanlegging, med og uten miljøregistrering
  • Miljøtiltak
  • Kompetansehevende tiltak vedr. skog
  • Investering i bioenergitiltak
  • Forsikring mot stormskader og brann på skog.

Det er skattefordel knyttet til alle tiltak som skogfond kan brukes til, unntatt MVA.  Derfor lønner det seg ikke å bruke skogfondet til å dekke momsen.

Det å sette av penger til skogfondet ditt skjer i forbindelse med salg av virke.  Det er skogeier som avgjør hvor mye som skal settes av til skogfondet.  Hvor mye det vil være riktig å avsette avhenger av hvilke investeringer og tiltak som skal utføres i skogen din.  Det er svært lønnsomt å finansiere investeringene fra skogfondet! Ved hjelp av en skogfondkalkulator (http://www.skogkurs.no/skogfond/index.asp) kan du beregne hvor mye du bør avsette til skogfond.  Dersom du er usikker på hvor mye arbeid som bør gjøres i skogen din, og hva dette vil koste, så bør du søke hjelp hos din tømmerkjøper eller kommunens skogfunkjsonærer.

Fakturaer som du skal ha refundert med skogfond sender du til skogbruksansvarlig i kommunen.  Skogfond kan både dekke utført innleid arbeid, og arbeid du har utført selv. Du kan også registrere fakturaene hos kommunen, og få de refundert når skogfond avsettes på framtidige virkesroppgjør, inntil to år i etterkant.  Dersom tiltaket du skal ha refundert er tilskuddsberettiget, så søker du om dette samtidig med innlevering av refusjonskrav.  Du kan hente opplysninger om ditt skogfond hos Statens landbruksforvaltning's  WebService.  Den fungerer slik at brukeren legger inn kontonummer på skogfondskonto, personnummer eller organisasjonsnummer (for de få som har skogfondskontoen registrert på foretak) og sender dette til en tjeneste som returnerer saldo.

Ordningen er lansert på skogfond.no. Her finner du forskrift som forteller om reglene for skogfond http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-07-03-881.