Prosessen med kystskogmeldinga startet i 2005 etter initiativ fra fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag. Bakgrunnen for initiativet er de store uutnyttede næringspotensialene som ligger i kystskogbruket. ”Prosjekt kystskogbruket” ble etablert og Landsdelutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, Vestlandsrådet og Sør-Trøndelag fylkeskommune finansierte prosjektet og oppnevnte en politisk styringsgruppe. Fylkesmennenes skogfaglige ledere i alle fylkene har inngått i et fagsekretariat. ”Melding om kystskogbruket” forelå i januar 2008. I løpet av prosjektet er det gjennomført prosesser i alle fylkene for å kartlegge og mobilisere skognæringen, samt sørge for en god oppfølging av meldinga.

Melding om kystskogbruket har to hovedbudskap. Den påpeker det store potensialet for økt verdiskaping, og den viser til skogens betydning i klimasammenheng. Meldinga har som overordnet målsetting at verdiskapingen i skognæringen i kystskogbruket skal fordobles innen 2020. Skogbruket i kystfylkene har en rekke felles utfordringer. Som økt bruk av trevirke, økt avvirkning på kort og lang sikt, ressursoppbygging og kvalitet på framtidsskogen og ikke minst økt fokus på skog og klima.

Gjennom ”Prosjekt kystskogbruket” og ”Melding om kystskogbruket” ønsker kystfylkene å påvirke den nasjonale skogpolitikken, og se nærmere på hvorfor og hva som bør gjøres for å få en positiv utvikling for skognæringa i kystfylkene.

En stor økning i avvirkningen vil kunne skape konflikter i forhold til andre interesser i utmark og ulike grupper. Forskningsbasert kunnskap både om miljøverdier og spesifikke utfordringer knyttet til et sett av opplevelser i skog, friluftslivet og utmarksnæringer må sikres. Klimaendringene som forespeiles bringer inn en betydelig usikkerhet i artenes respons i tiden som kommer. Gjengroing og forandringer i våre kulturlandskap vil åpenbart skape utfordringer for enkeltarter - andre arter vil kunne profitere på endringene. Grunnleggende forståelse av migrasjon og arters spredning er sentralt for å kunne gi anbefalinger om forvaltningsmessige tilpasninger og prioriteringer av tiltak.

Overvåkning er sentralt for å kunne følge utviklingen og justere kursen dersom det skulle vise seg nødvendig. Kystlandskapene er i rask endring. Utfordringene kan man neppe løse uten en bredt anlagt skog- og miljøforskning.