Tema for folkemøtene var:

Hvordan forme fremtidens helse – og omsorgstilbud i Målselv kommune?

  • Nasjonale føringer som gir konsekvenser for planlegging av fremtidens helse – og omsorgstjenester

  • Hva skjer de nærmeste årene som kan påvirke vår mulighet til å gi innbyggerne god omsorg?

  • Hva skal til for at vi i fremtiden skal kunne gi gode helse – og omsorgstjenester til våre innbyggere?

Tilsammen møtte ca 100 stykker på begge møtene.

Elevene ved skolene solgte kaffe og kaker.

Bakgrunnen for å gjennomføre folkemøter er Målselv kommunes ønske om å høre ut innbyggernes mening om og få innspill til planlegging av hvordan fremtidens helse – og omsorgstjeneste skal være formet. Formen på folkemøtene var dialogbasert og møtelederne ønsket være lyttende til innspill med Plan - og bygningsloven (§ 1-1 4. ledd og § 3-1 2. ledd samt kapittel 5) som bakteppe.

RO presenterte mandatet og målet med utredningen, ga informasjon om utredningen så langt og foreløpige funn.

Kort oppsummert er følgende utfordringer innen helse – og omsorgstjenesten i Målselv:

  • Høye utgifter sykehjem. Gjelder alle tre institusjonene i Målselv

  • «Institusjonstung» – økende

  • Mangler trinn i «omsorgstrappen». Har for få omsorgsboliger, både med og uten heldøgns oppfølging

  • For lite forebyggende fokus

  • Stedvis høyt sykefravær. Store variasjoner mellom avdelingene

  • Litt lav andel fagutdannede og høyskoleutdannede

  • Ikke plan/struktur på kompetanseoppbygging inkl. lederkompetanse. Mangler kompetanseplan

  • Fragmentert tjeneste. Enhetene og avdelingene samhandler i for liten grad

  • Ikke like og rettferdig fordelte tjenester. Ulikt hvilket tilbud innbyggerne får ut fra hvor i kommunen man bor, feks er det natt-tjeneste i nedre del av Målselv, men ikke i øvre. I øvre del kjøres det ut varm mat / middag til hjemmeboende, dette gjøres kun unntaksvis i nedre del og ikke som et reelt alternativ. Her får hjemmeboende hjelp til å varme mat av hjemmetjenesten

  • Ikke samsvar mellom vedtatt planverk og retning på tjenesten. Blant annet pekes det ihht «Kommunedelplan helse – og omsorg for Målselv kommune 2017 – 2022» på nødvendigheten av å dreie tjenestene til økt satsing på forebygging og hjemmebaserte tjenester, dagsenter etc.

Videre ble konsekvenser av nasjonale føringer gjennomgått jfr ulike stortingsmeldinger, lover og forskrifter. Blant annet har samhandlingsformen fått store konsekvenser for helse – og omsorgstjenesten, både innen somatikk og psykiatri. Også «Leve hele livet», kvalitetsreform for eldre, ble gjennomgått samt mulighetene som ligger i å ta i bruk velferdsteknologi.

Demografi og aldersbæreevne, familieomsorgskoeffisient og forholdstall mellom antall i befolkningen 20 – 66 år og antall ikke-yrkesaktive over 66 år ble presentert. Dette viser en forventet sterk økning i antall tjenestemottakere og en begrenset tilgang på antall tjenesteytere.

Samlet sett gir alle disse momentene føringer for hvordan forme fremtidens helse – og omsorgstjeneste i Målselv kommune.

Når det gjelder utredning av legetjenesten og legevakt er dette arbeidet forsinket, og vil komme i egen delrapport noe senere i løpet av høsten. Likevel ble det avklart at det ikke vil komme forslag om endringer i legetilbudet i Øverbygd, men at det bør vurderes å ha en felles legetjeneste med to kontor på samme måte som i dag.

På noen spørsmål ble det gitt direkte svar, andre innspill ble registrert uten konkrete svar

Innspill fra folkemøtet i Øverbygd:

  • Helse og omsorgstjenesten i kommunen er «jævlig bra»
  • Sykefravær – nærværsprosenten må økes. Godt arbeidsmiljø er med på å skape nærvær.
  • Ernæring er viktig for trivsel.
  • Ulikt tjenestetilbud i øvre og nedre, hvorfor og hvordan? Svar: For eksempel er det natt-tjeneste i nedre del av Målselv, men ikke i øvre. I øvre del kjøres det ut varm mat / middag til hjemmeboende, dette gjøres kun unntaksvis i nedre del og ikke som et reelt alternativ. Her får hjemmeboende hjelp til å varme mat av hjemmetjenesten. Årsaken til at det er blitt slik ligger langt tilbake i tid og henger sammen med bruk av ressurser
  • Sykehjemsplass og omsorgsboliger – dimensjonering av antall, hvor skal det ligge, kvalitet? Svar: Rapporten vedr utredningen vil gi noen svar her
  • Frivillighet – mer enn 200 årsverk i helse og omsorgstjenesten, flere kunne bidratt med frivillighet, men frivillighet må bli satt i system og de frivillige må tas vare på.
  • Omsorgstrappen. Kommunen har omsorgsboliger, men har kommunen omsorgsboliger som er bygd etter retningslinjene fra Husbanken? Svar: Omsorgsboliger ved ØSO, MSAH og på Andslimoen. Sykehjem i dag er som «små sykehus». Kommunen har for få omsorgsboliger. Omsorgsboliger i regi av Husbankene blir bygd etter Husbankens kriterier.
  • Kommunen må jobbe mer med forebygging. Behov for treffsteder for uorganisert ungdom.
  • Behov for kommunepsykolog – mange barn og unge har psykisk belastninger i hverdagen
  • Trygghet for at helse- og omsorgstjenesten som er i dag blir opprettholdt, feks fastlege og helsesykepleier. Det må brukes mer penger på helse og omsorgstjenesten, men handler vel også om hvordan man forvalter de ressursene som kommunen har til rådighet. Utnytte potensialet i de midlene som finnes.
  • KOSTRA tall. Kostragruppe 11: Målselv bruker mer penger enn de kommunene de sammenligner seg med. Får vi noen svar på hvorfor? Noe potensiale for å hente noe økonomisk? Svar: Dette vil det komme svar på i rapporten
  • Blir provosert og er bekymret for tjenestetilbudet ved Øverbygd legetjeneste. Innbyggerne er bekymret for at legekontorene skal slås sammen, kan dere si noe om det? Svar: Legekontorene foreslås skal bestå med samme personellressurs som i dag. Ved å ha en legetjeneste får man større fagmiljø med større mulighet for å veilede og støtte hverandre. Arbeidsmiljøet er godt ved begge legekontorene.
  • Hva betyr å jobbe med forebygging og mestring? Svar: Helsepersonell kan kartlegge, feks gjennom forebyggende hjemmebesøk (tverrfaglig team), hvordan kan vi tilrettelegge for å bo hjemme, aktivitet, feks helsesykepleier for eldre. Sammenlignet med andre har kommunen bra med helsesykepleiere.
  • Aktivitetstilbud – psykisk utviklingshemmede som i dag ikke får innpass ved Montar. Hvilket tilbud skal de få? Svar: Dette har vi ikke svar på i dag, men ser at dette er utfordrende for de det gjelder
  • Er det kartlagt hvilken kompetanse kommune har behov for? Er det noen «hull» i det forebyggende arbeidet? Legene ved Holt er kommunale og på Andslimoen private, er det sett på dette? Svar: Det er blant annet satt ned arbeidsgruppe med leger, tillitsvalgte og ledere som skal se på dette
  • Må ikke glemme mennesket. Hvordan skal kommunen spare ved sykehjemmene? Svar: Sørge for ansettelse i fulle stillinger og sørge for at de ansatte møter opp på vaktene slik at innleie blir redusert. Har mye å hente ved å ha folk på jobb. Nærvær.

Innspill fra folkemøtet på Bardufoss:

  • Hvordan få innbyggere på 65 år og eldre til å ta ansvar for egen alderdom? Hvordan skal kommunene få innbyggere til å være i forkant og for eksempel flytte fra stor enebolig til leilighet? Ønske om at kommunen må tilrettelegge for at det bygges leiligheter og at det er nok omsorgsboliger.
  • Spredt bebyggelse i kommunen, kommunen må sørge for at innbyggerne har flere typer boliger slik at innbyggerne har valg muligheter.
  • Innbyggerne må motiveres til å ta ansvar for egen helse. Det vil være bra for kommune økonomien. Effekt og Polarbadet har tilbud for seniorer. Basseng på Rundhaugen er lagt ned og er et tilbud som er savnet. Det må tilrettelegges for at innbyggere kan ta ansvar for egen helse.
  • Transporttilbud er viktig for å kunne nyttiggjøre seg av tilbudene i kommunen.
  • Det er mulig å bli gammel i egen bolig, men den enkelte må tilpasse boligen sin slik at det er mulig.
  • Må selv trø til – planlegge.
  • Sliter med eldreomsorgen i kommunen. Det handler om nasjonale føringer, økonomi og kompetente ansatte, holdninger, kultur og ledelse. Det er mangel på erkjennelse av problemene.
  • Pårørende må ta ansvar, må gi av egen tid og må tørre å si ifra. Pårørende tørr ikke si ifra av redsel for at «sine» ikke skal få en god pleie og omsorg. Ansatte i tjenesten tørr heller ikke si ifra og gir uttrykk for redsel for represalier. Sannheten må fram, hvis det skal bli endring. Svar: RO ikke har fått noe inntrykk av at det er en fryktkultur på sykehjemmene. RO opplever å møte engasjerte ansatte som er villig til et forbedringsarbeid for hele organisasjonen. RO har ikke gjennomført en kvalitetsmåling av sykehjemmene
  • Kommunene må samarbeide mer, spesielt i forhold til spesialfag. Dele på kompetanse og ekspertise
  • Pårørende er viktig for sykehjemmet. Viktig med et godt samarbeide.
  • Hvordan skal kommunen klare å rekruttere helsefagarbeidere og sykepleiere? Hvordan skal det bli attraktiv å jobbe i Målselv? Antall deltidsstillinger må reduseres som et ledd i rekrutteringen. Kan kommunen være en pådriver for at ansatte skal ta utdanning? Svar: Det jobbes med dette, men må løses på flere nivå. Viktig tema med tanke på både nåtid og fremtid
  • Hvor i omsorgstrappen er det størst utgift for kommunen? Svar: Å ha pasienter i institusjon krever mest, altså øverst i omsorgstrappen
  • Er det noen forskjell på øvre og nedre, i forhold til stillingsprosenter? Noen kommuner etablere 100 % stilinger for å rekruttere og beholde. Svar: Ikke noe forskjell på øvre og nedre. Noen ansatte ønsker ikke 100 % stillinger.
  • De som er voksen i dag (alder 40-50 år) har vokst opp med og arbeidet mer med teknologi. Er dette hensynstatt i rapporten? At de som blir eldre har større teknologisk forståelse? Svar: Det er satt fokus på velferdsteknologi og hvilke muligheter som finnes, både med tanke på tjenesteutvikling og den enkeltes ansvar og muligheter til å ta i bruk teknologien
  • Følgetjenesten er ikke sett på i utredningen. Synes det er rart at ikke dette er sett på og at dette mangler i kommunen.
  • Fokus på kompetanseheving og den kompetansen som finnes i dag. Hvordan rekruttere og hvordan beholde ansatte? Flere lærlingplasser i kommunen, ofte blir de i avdelingene etter endt lærlingperiode. Svar: Pr d.d. er det 7 lærlinger i helse – og omsorgstjenesten
  • Hva skal til for at ansatte trives? Viktig at ansatte verdsettes og det må tilrettelegges for videreutdanning.
  • I henhold til nasjonale føringer beskrives det hvordan et sykehjem skal være, et minisykehus. På det nye sykehjemmet, blir en til å se på de ulike brukergruppen? Slik at de som er klar i hodet kan være på samme avdelingen, slik at en møter likesinnede pasienter. Hvis en som er klar i hodet er på en avdelingen med mange demente, opplever en ikke et fellesskap og opplevelse av ensomhet kan oppstå. Hva er livskvalitet? Svar: Det vil ikke være mulig å «dele» pasientene inn i avdelinger slik det foreslås. De aller fleste pasientene har en form for / grad av kognitiv svik
  • Økonomi – har gruppen sett på Målselv og sammenlignbare kommuner? Målselv drifter dyrt. Svar: Ja det er sett på og kommer i rapporten
  • Målselv pensjonistforeningen tar imot flere medlemmer.
  • Aktivitetsleder (50 % stilling) og aktivitetsrom et viktig tilbud for eldre i sykehjem med tanke på livskvalitet. Aktivitetsleder i kommunen burde vært lovfestet. En av de viktigste oppgavene ved et sykehjem.
  • Er det noe tidsperspektiv for å få igangsatt tiltakene? Svar: Tiltak er og blir satt i gang, men få oppgaver av gangen, så det kan ta tid før en ser en større endring.
  • Har kommunen for lite sykehjemsplasser? Slik at pasienter blir liggende på sykehus og kommunen får døgnmulkt? Svar: Utfordringene er at Målselv kommune ikke har tilstrekkelig omsorgsboliger med og uten heldøgns oppfølging slik at mange flere enn nødvendig bor på sykehjem. Hadde det vært tilstrekkelig antall omsorgsboliger ville behovet for sykehjemsplasser vært betydelig mindre. Samtidig er det slik at sykehjem ikke lengre er som de var. Sykehjem er ikke bare for de syke eldre, men også for de syke unge.
  • Hva er tenkt med de som bor på Ekornlund når sykehjemmet flytter? Svar: Dette er 9 boenheter som eies av Målselv boligboligstiftelse og som leies ut til eldre med funksjonsnedsettelse. Det jobbes med avklaringer, men de som bor på Ekornlund i dag vil få samme oppfølging av hjemmetjenesten som før
  • Har kommunen fast ansatte vikarer? Svar: Ja
  • Flere ungdommer faller ut av arbeidslivet. Har det vært fokus på hvordan sørge for at de kan bidra i arbeidslivet? Svar: Dette har det vært jobbet med i samarbeid med NAV og Bardufoss vgs, men er noe å jobbe videre med
  • Det å hjelpe folk ut i arbeid er at det fungerer godt når det er tett og god støtte i oppstartsfasen. Det er viktig at det er noen i systemet som de kan forholde seg til, en med veilederfunksjon, som må være med ut i den faktiske arbeidsutførelsen.
  • Eldre – veiledningstjeneste for eldre. Et ressurssenter (bank) hvor man kan melde inn at man kan bidra for andre. Her Frivillighetssentralen et godt treffpunkt.
  • Viktig med dagsenteraktiviteter for ulike grupper. Utfordringer med transporttjeneste. (Feks har Sørreisa «handlebussen»).
  • Det nye sykehjemmet ser veldig flott ut. Hvordan er det når den ene syke ektefellen får sykehjemsplass og ektefellen følger med inn på sykehjemmet? Hva skjer med den ektefellen som ikke er syk når den syke dør? Ekteparet har kanskje solgt hus og hjem, hvor skal personen gjøre av seg? Svar: Omsorgsboliger nær sykehjemmet vil være en løsning for at ektefellene kan være i nærheten av hverandre. Evt at man bor sammen i tilpasset bolig slik at man kan bo hjemme lengst mulig med hjelp av hjemmetjenesten. Det vil ikke være nok plasser til at «friske» ektefeller kan flytte inn sammen med sin syke ektefelle. Det vil også være lite fornuftig bruk av ressursene.
  • Base for hjemmetjenesten – skal ansatte starte i basen eller der pasienten er? Svar: Som hovedregel starter hjemmetjenesten i basen pga rapporter, hente medisiner, bil etc
  • Hvorfor kan ikke kommunen ha legevakt i egen kommune? Kan kommunen samarbeide med Forsvaret om legevakt? Kan Målselv samarbeide med Balsfjord – «rett vei mot sykehuset»? Svar: Legevakt og legetjenesten utredes nå, vil gi noen svar etterhvert. Ikke selvsagt at alle skal til Tromsø. Sykehusene har lagt ulike tilstander / diagnoser til UNN Tromsø, Narvik og Harstad, avhengig av disse hvor man evt blir lagt inn.
  • Leder av Eldrerådet: har vært med på prosessdag angående legevakt og fikk forklart hvorfor denne organiseringen. Eldrerådet anbefaler legevakt på Setermoen, men at kommunen må se på kostnadene.
  • Ambulansetjenesten er spesialisert og kan starte behandling umiddelbart.

Rapporten fra RO leveres 1.oktober og presenteres for politikerne i kommunestyret 2.oktober. Deretter skal politikerne bruke tid på å gjennomgå rapporten før det vedtas aktuelle endringer i kommunestyret 6.november.