Skogen i Målselv har hatt stor betydning for bosetningene i Troms i all tid. Furuskogen etablerte seg på moene for over 8000 år siden, dette ga viktige ressurser til husvær, båter og mye annet. Hollenderne gjennomførte hogster her på 1600tallet og førte tømmeret ut i verden. Da innvandringen med "Dølakulturen" begynte på 1700-tallet kunne nybyggerne høste av skogens ressurser.

Skogbruket i Norge ble modernisert på begynnelsen av 1900, da den "grønne løgn" ble beskrevet. Da var skogene uthugd og det var lite ny gjenvekst. De gamle trærne som ga det grønne inntrykket var av en slik kvalitet at de ikke kunne utnyttes til eksempelvis bygningsmaterialer. De norske forstfolkene reiste blant annet til Tyskland for å lære hvordan skogen kunne stelles for også å gi verdifullt tømmer.  Det ble da utviklet metoder for flatehogster og med påfølgende planting av ny skog om ikke skogen etablerte seg selv. Det ble prøvd ut planting av gran på kysten og lengre nord, da dette treslaget på produktive skogareal gir både høyest produksjon og god trelast. Etablering av fredskogfeltene er fra denne perioden, feltene var fredet for beite, ofte med gjerde. 

De første forsøkene med granplanting i Målselv ble gjennomført rundt 1910 (fredskogsfelt). Resultatene fra disse plantingene langs hele kysten var så lovende at det ble etablert et nasjonalt skogreisningsprogram. Dette førte til etablering av flere planteskoler og stor planteaktivitet utover 50-60tallet. Målet var å bli selvforsynt med treråstoff, det ville da være behov for å treslagskifte 10-12% av skogarealene.

Endra arealbruk på begynnelsen av 1900-tallet med blant annet mindre beitebruk førte til at bjørkeskogen reetablerte seg. Denne ressurstilgangen førte til etablering av sponplatefabrikken i Sørreisa. Fabrikkens behov for virke ga grunnlag for modernisering og systematiseringen av avvirkningen. Etter hvert har også skogens betydning i forhold til biologisk mangfold og arena for allmenheten blitt mer vektlagt.

I dag er fabrikken nedlagt men behovet for treråstoff er økende. Treet har fått sin renessanse i det store klimaspørsmålet. Bruk av virke til biobrensel og reduksjonsmiddel i metallindustrien gir nye behov ut over de tradisjonelle markedene som ved og bygningsmaterialer. Treet som en fornybar ressurs som ikke tilfører nytt karbon til atmosfæren vil være en av nøklene for å løse klimaspørsmålet.

Målselvskogbruket har historisk vært viktig for befolkningen i Troms og vil være det i fremtiden.