Ta deg god tid å les igjennom brosjyren, den kan veilede deg med informasjon om hvordan man skal lese skatteseddelen. Les også dokumentet «Godkjent Rammer og retningslinjer» på hjemmesiden til kommunen.

Er du fremdeles i tvil kan du ringe eiendomsskattekontoret på telefon 465 02 157 og 465 02 158 mellom 09:00-15:00 og få veiledning til hvordan man leser skatteseddelen.

Klager tas ikke imot på telefon.

Hva er en reell klage på taksten?

En reell klage på taksten en klage på en eller flere deler som innvirker på taksten. Eksempler på dette kan være:

• Areal (BRA, alt areal innenfor ytterveggene.)
• Etasjetype (Eks. hovedetasje 2, loft, kjeller osv.)
• Korreksjoner (Eks. Garasje i underetasje osv.)
• Vurderingsfaktor Indre/Ytre (Alder på bygg, standard/kvalitet, over 500m fra helårsbrøytet veg osv.)

Les dokumentet «Godkjent Rammer og retningslinjer» før du formulerer klagen din.

Er det «Verdiberegningen» eller «Matrikkelbidrag til takst» som gjenspeiler taksten?

Nei. Taksten finner man nederst på skjemaet «detaljert grunnlag for takst og skatt» («skatteseddelen») under «opplysninger – eiendomsskatt», etter «Sakkyndig nemnds vedtak om takst».

Finnes det noe dokument som viser til grunnlagene takstene baserer seg på?

Ja. Dokumentet «Godkjent Rammer og retningslinjer». Her finner man bl.a. kvadratmeterpriser, sonefaktorene og vurderingsfaktorene med mer.

Hva er bruksareal?

BRA: Dette omfatter alt areal innenfor yttervegg (inkl. boder, trapperom og andre rom som ikke er p-rom).

P-ROM: Dette er bruksareal av primærdelen. P-rom måles på innsiden av omsluttende vegger for primærdelen.

Eksempler på P-ROM; Kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, innredet hobbyrom, trimrom (må ha fastmontert utstyr, for eksempel ribbevegger), stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toalett, vaskerom, entré/vindfang, kjøkken, soverom, bibliotek, innredet gang mellom P-Rom, trapp mellom P-Rom og gang inklusive trapp mellom rom som er nevnt over.

S-ROM: Det resterende areal kalles sekundærrom (S-rom)

Eksempler på S-ROM; matkjeller, potetkjeller, uinnredet kjellerrom, kott, uinnredet loft, boder, garderobe, oppbevaringsrom, lagerrom, garasje, fyrrom, søppelrom, tekniske rom og gang inklusive trapp mellom rom som er nevnt over (uansett innredning og hvor mye de er blitt påkostet).

Hvor kommer kvadratmeterprisene fra?

Omsetningsverdier fra perioden 2014-2016 er hentet fra Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS. Sakkyndig nemnd har vedtatt kvadratmeterpris ut fra dette tallmaterialet. Eiendomsskatteloven § 8A-2 regulerer takstnivået, men nemnda vil i de fleste tilfeller velge en litt forsiktig tilnærming.

«Hvorfor har jeg fått en takst på hytta? Jeg eier ikke den, det er det de som fikk bygge på min eiendom som eier».

Det er eiendommen som skal verdi-fastsettes ved takst. Eiendommen består av tomt med tilhørende bygningsmasse, og hjemmelshaver (tinglyst eier) står økonomisk ansvarlig for alle heftelser. Henviser til informasjonsbrosjyre nr.2 , side 2 for utfyllende forklaring.

Eiendomsskatt på gårdsbruk

Boligdelen av landbrukseiendom 

2.4.1 Våningshus

Det er på det rene at boligdelen av landbrukseiendom er skattepliktig. Når det gjelder våningshus fremgår dette av forarbeidene til den tidligere eiendomsskatteloven § 7 bokstav e, se Ot.prp. nr 44 (1974-75) s. 13, hvor det heter:

”Det er ellers føresetnaden at kommunestyret skal kunna gjera vedtak om fritak for eigedomsskatt med heimel i bokstav d (feilskrift for e?) i denne paragrafen for eigedomar som vert nytta til jord- eller skogbruk, bortsett frå våningshus med høveleg tuft og område som går inn under vedteken reguleringsplan.”

Våningshuset med passende tomt skal altså alltid beskattes. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hva som skal betraktes som en passende tomt. Vi har inntrykk av at mange kommuner tar utgangspunkt i at 1 – 1,5 mål er passende tomt. I mangel av andre holdepunkter kan det ikke være noe i veien for at kommunene benytter dette som en ”tommelfingerregel”. Konkrete forhold kan imidlertid tilsi at den passende tomten er større eller mindre enn dette. Et eksempel kan være hvis det er et større hage/park rundt våningshuset.

2.4.2 Kårbolig, annen bolig og hytter

Avgrensningen av jordbruksfritaket mot våningshus har ført til spørsmål om hvordan det forholder seg med kårboliger, andre boliger og hytter på jordbrukseiendommen. Finansdepartementet har i brev av 12.6.2007 uttalt at

”Begrunnelsen for avgrensningen av jordbruksfritaket mot våningshus, er at boliger bør skattlegges uten hensyn til om bolighuset ligger fritt i kommunen eller om det er knyttet til en landbrukseiendom. Dette argumentet vil etter departementets mening også gjøre seg gjeldende i forhold til andre boligeiendommer på en landbrukseiendom, som for eksempel kårboliger og utleiehytter.”

Det riktige vil altså være at alle boliger og hytter, herunder utleiehytter, blir beskattet.

Dersom eiendommen har seter som i hovedsak brukes som fritidseiendom, må denne også tas med i eiendomskattegrunnlaget.

Kan jeg/vi få hel eller delvis fritak/reduksjon

Formannskapet har fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om skattefritak eller reduksjon av eiendsomsskatt. Eiensomsskatteloven § 7

Det kan søkes fritak/reduksjon dersom det foreligger særlige grunner, og det er særs urimelig at hele eiendomsskatten blir innkrevd . Eidndomsskatteloven  28

Fritak/reduksjon innrømmes etter søknad.