ORIENTERING OM JORDSMONNKARTLEGGING I MÅLSELV 2015

Norsk institutt for skog og landskap vil i ukene 24, 25, 36, 37, 38 og 39  utføre jordsmonnkartlegging på dyrka mark i Målselv kommune. Kartlegginga  skjer etter initiativ fra Målselv kommune, landbruksnæringa i kommunen (husdyr- potet- og grønnsaksprodusenter) og Tromspotet AS.  Kartlegginga gjennomføres i perioden 2015 - 2016.  Personell fra Norsk institutt for skog og landskap vil i dette tidsrommet gå over dyrka marka for å kartfeste utbredelsen av ulike jordtyper. Ingen utmark vil bli kartlagt (for oversikt over dyrkingsreserver) denne gangen.

Den praktiske jordsmonnkartleggingen foregår ved at jorda undersøkes med jordbor. Utbredelsen av de forskjellige jordtypene tegnes direkte inn på feltPC. Se hjemmeside for Norsk institutt for skog og landskap http://www.skoglandskap.no og vedlagte informasjonsark for nærmere informasjon.

Jordsmonnkartlegging er en del av en landsomfattende kartlegging av jordbruksarealene. Formålet er først og fremst å skaffe kunnskap og oversikt over utbredelsen av jordtypene i landbruksområdene. Av denne kartleggingen får man fram informasjon om jordressursen på jordbruksarealet, driftstekniske begrensninger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold og tørkeutsatthet. I tillegg får man informasjon om ulike begrensninger ved arealet: dybde til fast fjell, innhold av grovt materiale, organiske jordlag, leirinnhold, karbonatinnhold, planering eller påkjørt jord og helling.

Landbruksareal på eiendommer fra gnr 1 til gnr 124 vil bli undersøkt og kartlagt. Unntak er areal på eiendommer på gnr 2, 13, 14, 52, 53, 61, 71, 84, 86, 87, 94, 99, 11, 112, 114, 115, 117 og 120. Disse er ikke med i prosjektet og vil sådan ikke bli kartlagt.

Dersom det er noen grunneiere som motsetter (reservasjon) seg at feltpersonell går over dyrka marka i nevnte tidsrom, må disse ta kontakt med Målselv kommune, Enhet for miljø, areal og næring,  så fort som mulig.

Lenker til vedlegg.

Norsk institutt for skog og landskap                                 

Norsk institutt for skog og landskap er ansvarlig for kartlegging av våre jordbruksarealer. Jordsmonnkartlegging er en feltbasert aktivitet som krever et erfarent personell med gode fagkunnskaper på flere områder. I de siste ti årene har kartleggingen foregått på digitale flybilder ved hjelp av felt-pc og GPS. Jordsmonnkartlegging krever store ressurser og det legges et stort arbeid i innsamling av data. Litt over halvparten av landets dyrka mark er dekket av jordsmonndata, og dataene er fritt tilgjengelige for alle.

I forbindelse med Internasjonalt år for jordsmonn har instituttet laget en kalender for Jordåret 2015. Den finner du på lenke  http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/kalender_for_jordaret_2015 . For mer informasjon og fakta se  http://www.skogoglandskap.no/temaer/jordsmonnaret_2015.

Jordsmonnet har i alt for lang tid blitt forsømt. Vi ser ikke sammenhengen mellom jord og maten vi spiser, vannet vi drikker, klimaet, biodiversitet og vår livskvalitet. Vi må snu denne tendensen og fokusere mer på vern og vedlikehold av våre jordressurser.

2015 - FNs internasjonale år for jordsmonn     

Se hjemmesiden til FN-SAMBANDET NORWAY - http://www.fn.no/Aktuelt/Nyheter/FNs-internasjonale-aar-for-jordsmonn for mer fakta.

Jordsmonn er avgjørende for verdens matsikkerhet, økosystemene og naturen som helhet. I dag opplever vi stadig større utfordringer grunnet økende erosjon og forringelse av jord.

FNs valg av fokusområde for 2015 falt bokstavelig talt i god jord av mange, ettersom vi i dag opplever en skremmende rask degradering av jord verden over.

Jordsmonn er en ikke-fornybar ressurs både mennesker, dyr og planter er avhengige av. Det internasjonale året for jordsmonn skal øke bevisstheten rundt viktigheten av bærekraftig forvaltning av jorda. Jordsmonn er Viktig for verdens matproduksjon. Jorda blir først og fremst assosiert med matproduksjon. Mesteparten av maten vi mennesker spiser er plantevekster som for eksempel ris og korn. Kvaliteten på jordsmonnet legger grunnlaget for både kvaliteten på produksjonen og størrelsen på avlingene. Ettersom verdens befolkning øker, må også verdens matproduksjon øke i takt med befolkningen. God og dyrkbar jord er derfor avgjørende for å øke matproduksjonen. Dyrking av vegetasjon og planter brukes også til klesproduksjon som bomull, energi og bygninger.