Kvinner og menn som har satt sine spor i Målselv
gjennom deltagelse, fellesskap og handling.
Målselv Historielag markerer årets kulturminnedager med et arrangement
søndag 15. september 2013. Hele arrangementet blir å foregå i og rundt Målselv Kirke.
Program for dagen
Vårt program starter klokken 13:00 i menighetssalen. Der vil
lokalhistoriker Vidkunn Haugli fortelle historien om Elise
Welhaven, prestedattera som trødde sine barnesko på
prestegården Storbakken i Målselv.
Hun ble senere en av de mest
markante kvinneskikkelser i landet i arbeidet for kvinners
stemmerett. En fascinerende historie.
Etter foredraget blir det en vandring opp til den gamle
prestegården Storbakken som ligger på en bakketopp med utsikt
over kirka og dalen. Der vil Målselv hagelag si litt om den grønne
kulturarven og blant annet koble dette opp mot målselvpresten
Jonas Landmark som bodde på prestegården. Han var svært
hageinteressert og drev fram 128 arter. Hagelaget driver i dag
tradisjonshagen på Fossmotunet for å bevare de gamle artene.
Vidkunn Haugli følger opp med å si litt om bygningen, prestene og prestekonene i bygda. I det unge
Målselvsamfunnet stod både Haugianerne og Den Norske Kirke sterkt og noen ganger var det
samarbeid og noen ganger strid. Men de har alle satt sine spor i bygda.
Så avslutter vi det hele med en kirkegårdsvandring der Vidkunn stopper opp og sier litt ved gravene
til de mest markante personer og personligheter som ligger gravlagt på denne kirkegården.
Samarbeidspartnere
I år har Målselv Historielag samarbeid med Målselv kommune, Midt-Troms Museum, Målselv
Husflidslag, Målselv Kirkelige Fellesråd, Målselv bygdekvinnelag, Øverbygd sanitetsforening og
Målselv hagelag.
Et videre perspektiv
Årets arrangement setter vi inn i en større sammenheng der vi feirer både stemmerettsjubileet,
kulturminnedagen og en av bygdas mest berømte kvinner, Aase Nordmo Løvberg, som gikk bort i år.
Vi blir derfor en del av en større helhet der følgende kommer til å foregå:
Stemmerettsjubileet avsluttes den 6. september. I den forbindelse vil Midt-Troms Museum
ha en utstilling over kvinner som har betydd mye for bygda. Disse kvinnene er ofte oversett i
den skriftlige dokumentasjon av historien og er som oftest avspist med «gift med» i
bygdebøker og slikt.
6. september vil det så bli en musikalsk aften i Istindportalen der Vidkunn Haugli vil foredra
om Elise Welhaven, Mellombygd mannskor og andre vil bidra med passende musikk og man
vil hylle bygdas store verdensberømte sangerinne Aase Nordmo Løvberg.
Den 15. september feirer vi så kulturminnedagen i kirka. Vidkunn holder foredraget om Elise
Welhaven, det blir vandring til prestegården og kirkegårdsvandring der bygdas kvinner og
menn som har satt sine spor står i fokus. I anledning stemmerettsjubileet vil kvinnene
vektlegges i år.
Så slår historielaget til i oktober med en egen festdag tilegnet Aase Nordmo Løvberg. Denne
vil foregå rundt hennes hjemplass Nordmo og vil omfatte videointervju med Aase, vandring
til kirkegård og langs elva, middag og ikke minst en Aase konsert med Mellombygd mannskor
og Målselv spellemannslag.
Den røde tråden gjennom det hele blir på mange måter å få fram kvinner som har vist vei, som har
vært litt forut for sin tid og som både har blitt verdensberømte (Aase) og de som i det stille har
sørget for at bygda har fungert.
Målselv Historielag – styret
Fra venstre: Bjørnar Fredheim, Odd-Inge Larsen, Oddlaug Lakseide (leder), Elsa Nymo, Torild
Skogstad, Mariann Nesvold, Karl Hasvold og Tor Kvammen.
www.malselv.historielag.org
Lokalhistoriker Vidkunn Haugli
Her fra en tidligere kirkegårdsvandring ved Målselv Kirke. Vidkunn som i år fylte 74 år er vår orakel på
alt som har med historie å gjøre. Han er en kjent foredragsholder, tidligere lærer og politiker for
Venstre.
Målselv Kirke og prestegården Storbakken
Målselv kirke kan man lese mer om her:
http://malselv.historielag.org/index.php?option=com_phocadownload&view=category&download=4
6:malselv-sin-kirkehistorie&id=1:kategori&Itemid=107
Tradisjonshagen på Fossmotunet
Målselv Hagelag har ansvaret for denne hagen. De har jobbet med følgende i den forbindelse:
- Har intervjuet målselvkvinna om ville planter og hageplanter
- Konklusjon: De mest spennende og sjeldne artene finnes i Nord-Norge
Damene i nord har vært veldig flinke til å ta vare på «den grønne kulturarven»
Målselv Hagelags hageanlegg på Fossmotunet er et skoleeksempel (planter er samlet inn og
finnes i hageanlegget, intervju er foretatt og herbarium er laget, dokumentasjon)
- Prest i Målselv Jonas Landmark, 1878 – 195-?, bodde på Målselv prestegård. Var særlig
interessert i hage, fikk tilsendt frø og røtter fra Schybler? (som krevde rapport tilbake).
Finnes kalsbok fra Målselv prestegård som viser «128 arter med mor». Eks. spiselig
stjernemelde. JL var i Målselv 7 år, reiste videre til Lofoten
- En annen prest i Troms hadde 100 ulike aurikler.
Elise Margrethe Cammermeyer Welhaven
Prestedattera som hadde noen barneår på prestegården Storbakken i Målselv.
Fra Wikipedia:
Elise Welhaven Gunnerson (født Elise Margrethe Cammermeyer Welhaven
[1]
den 17.
desember 1850 i Tromsø, død 1937) var en norsk redaktør, mest kjent som forkjemper for
kvinnesaken og kvinners stemmerett.
[2]
Hennes far var presten Johan Ernst Welhaven (født 1818), sønn av Johan Ernst Welhaven,
hennes tante var forfatteren Elisabeth Welhaven. Faren var stasjonert i Stavanger 1861-70, der
hun i 1871 mot sin vilje,
[3]
ble gift med Sven Rudolf Gundersen (1844–1904), hvis far var i
haugianismen. Som prestefrue var hun bosatt i Minnesota 1874–1883,
[4]
Kristiania, Grimstad
og Kragerø. I Minnesota antok de etternavnet Gunnerson, og deres elleve barn fikk
etternavnet Welhaven Gunnerson.
Etter sin manns død i 1904 engasjerte Elise seg i kvinnesaken for fullt, ble redaktør i
«Damenes Blad» og fortsatte sitt virke (fra 1901) som skribent i Urd (ukeblad) for kvinner.
Utover å være med på etableringen av Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904, gikk Elise inn i
ledelsen av Landskvindestemmeretsforeningen som ble startet i 1898. Den ble nedlagt i 1914,
etter at retten ble sikret i 1913. Et av hennes viktigste bidrag anses for å være undersøkelsen
om hvorvidt norske kvinner støttet unionsoppløsningen i 1905, underskrevet av 244 765
kvinner som jo ikke hadde stemmerett på den tiden. Listene ble overlevert Stortinget i august
1905.
[5][6]
En biografi med hennes detaljerte dagboksnotater
[7]
utkom i 2009.
[8]
Hun drev også
pikeskole og jobbet ved et apotek i byen.