Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Vanligvis avgjør barnets allmenntilstand om det bør være hjemme fra barnehage/skole i en periode, men for enkelte sykdommer kan det være nødvendig å bli hjemme utover dette for å hindre spredning av smitte til andre.
Eksempler på når barn IKKE trenger å holdes hjemme:
Ved påvisning av enkelte sykdommer er det ikke hensiktsmessig å holde barn hjemme. Det kan være fordi sykdommen i stor grad smitter før symptomer oppstår, eller fordi smitterisikoen er svært liten når barnet er blitt frisk, eller fordi tilstanden er så vanlig og lite alvorlig at det ikke berettiger å holde barnet hjemme Eksempler på slike sykdommer er erythema infectiosum (femte barnesykdom), munnsår, vorter og hånd-fot-munnsyke.
Eksempler på når barn BØR holdes hjemme:
Erfaringer viser at strenge regler for å holde syke barn ute fra barnehage/skole har begrenset effekt på spredningen av smitte. Det kan blant annet skyldes at sykdommer er smittsomme før tegnene på sykdom vises. Likevel bør syke barn i mange tilfeller holdes hjemme en periode for å hindre spredning av smitte til andre barn.
Ved smittsom sykdom vil barnets allmenntilstand ofte gjøre det nødvendig at barnet bør være hjemme. Vurdering av barnets allmenntilstand må alltid baseres på foreldres skjønn. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehage/skole, og barnet bør være feberfri. Ved mange sykdommer kan det være vanskelig å angi en nøyaktig tidsperiode for når barnet kan vende tilbake til barnehage/skole. Dette gjelder for eksempel ved brennkopper. I slike tilfelle må det gjøres et skjønn av behandlende lege eller av foreldrene.
Oversikten under dekker de vanligste symptomer og sykdommer som kan forekomme hos barn som går i barnehage eller de lavere klassetrinn i skolen.
Sykdom |
Kommentar |
Feber |
Barns normale temperatur kan variere. Mer enn 37,5 ° om morgenen og 38 ° på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til barnet er feberfri. I noen sammenhenger kan det være ønskelig av smittevernhensyn. |
Diaré med eller uten brekninger |
Barn med diaré kan vende tilbake til barnehage/skole to døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som til vanlig har en tendens til løs avføring trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker smitte gjennom matvarer (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer. |
Øyekatarr (konjunktivitt) |
Det er ikke grunnlag for å anbefale at barn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Dette er på grunn av risikoen for å smitte andre barn. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehage/skole. Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på øyekatarr skal undersøkes av lege. Ansatte kan generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehage/skole, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Dersom behandling igangsettes kan barnet dra tilbake dagen etter igangsatt behandling. |
Forkjølelse |
Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Barnet kan gå tilbake til barnehage/skole når allmenntilstanden tilsier det. |
Influensalignende symptomer |
Barnet kan gå tilbake til barnehage/skole når allmenntilstanden tilsier det. Ved influensapandemi kan det være aktuelt å holde barnet hjemme lengre. |
Hoste og andre luftveissymptomer |
Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehage/skole når allmenntilstanden tilsier det. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes for blant annet kikhoste. |
Ørebetennelse |
Barnet kan gå tilbake til barnehage/skole når allmenntilstanden tilsier det. |
Brennkopper |
Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehage/skole når sårene er under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. |
Ringorm |
Barnet kan vende tilbake til barnehage/skole dagen etter at behandling er igangsatt. |
Skabb |
Barnet kan vende tilbake til barnehage/skole dagen etter at behandling er igangsatt. |
Hodelus |
Hvis det oppdages hodelus hos barn i barnehagen eller skolen, er det ikke nødvendig å sende barnet hjem. Barnet kan fortsette i barnehagen eller skolen som normalt etter så raskt som mulig ha begynt på lusekur. |
Kikhoste, meslinger, røde hunder og kusma |
Dekkes av det norske vaksinasjonsprogrammet. Ved utbrudd vil det bli gitt instrukser direkte til foresatte og barnehage.
|
EHEC-infeksjon |
Barn som har fått påvist E.coli-infeksjonen (EHEC) skal ha fem negative kontrollprøver før barnet kan vende tilbake til barnehage/skole. Barn som har et husstandsmedlem som har fått påvist EHEC-infeksjon holdes borte fra barnehagen til det foreligger tre negative avføringsprøver fra barnet. |
Mark (barnemark)/ spolmark |
Barnet kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling. |
Meningokokksykdom |
Barnet kan vende tilbake barnehage/skole når sykdommen er over. Søsken av et barn med meningokokksykdom bør regnes som mulig smittet med meningokokkbakterie og bør for sin egen skyld være hjemme til observasjon noen dager fra barnehagen etter igangsatt bærerbehandling. |
Norovirus-infeksjon |
Smitterisikoen er størst mens man har symptomer med oppkast og diaré, og barn bør holdes hjemme i denne perioden. Man bør vente 48 timer etter at barnet ikke lenger har diaré og oppkast før det kan gå tilbake til i barnehage/skole. |
Oddmund Eriksen Kristine Lavik-Askim
Kommuneoverlege Saksbehandler kommuneoverlege