Flyktninger er først og fremst mennesker med grunnleggende behov, og vi har ikke evidens for å sette likhetstegn mellom flyktning og pasient. I møte med flyktninger møter vi vanlige mennesker med grunnleggende behov; sikkerhet, trygghet, hus, mat, medisiner, og mening i tilværelsen. Når kommunene nå tar imot flyktninger som kommer, kan vi ikke på forhånd vite hvem som er i behov for psykososial oppfølging, og hvem som ikke er det. Det er likevel verdt å nevne at de aller fleste av oss klarer å tilpasse oss ganske store omveltninger i livet, vanskelige hendelser og kriser – og dette er lettere dersom vi får lovt til å være i et trygt, godt og meningsfullt miljø. Å bygge gode og meningsfulle lokalmiljø krever ofte innsats både fra offentlige instanser, og oss innbyggere som utgjør lokalmiljøet vårt.
 
Som helsepersonell vet vi at gode støttetiltak er viktige for å forebygge psykisk uhelse og lidelse. Prinsippene vi baserer oss på for god psykososial oppfølging er å tilby sikkerhet, betrygge og berolige, styrke tillit til menneskers egen mestringstro og tillit til samfunnet de kommer til, tilrettelegge for sosial støtte og styrke følelse av håp. Dette kan vi som lokalbefolkning også bidra til.
 
Menneskene som kommer til Målselv fra Ukraina kommer fra det som til inntil nylig har vært et pulserende Europeisk land, med store byer, et moderne tilbud, kunst og kultur – og på mange måter et liv som vi kan relatere til. De har måtte forlate sine hjem, arbeidsplasser, kollegaer og nettverk. Barn har måtte forlate sine barnehager, skoler, lærere, klassekamerater og nærmiljø. Overgangen fra det til å komme til en forsvarskommune med mye distrikt og natur, et annet klima, mindre utbygd kollektivtilbud og færre mennesker kan være stor, kontrastfylt og overveldende.

Alle deler av kommunene jobber nå intensivt og bredt for å klargjøre kommunale tjenestetilbud for å imøtegå behovene og rettighetene flyktningene har. Jeg vil oppfordre lokalsamfunnet til å gjøre det samme. Vi vet at noen av de viktigste psykososiale aspektene ved god psykisk helsehjelp er:
 
  1. Trygghet: Vår oppfattelse av trygghet kan være ulik flyktningers oppfattelse av trygghet. Alle har behov for kontakt med gode mennesker. Et aspekt som kan være viktig å gi informasjon om, spesielt i barnesamtaler, er at Målselv og Bardu er forsvarskommuner og flyktningene ankommer midt i en større NATO-øvelse. Det vil være hensiktsmessig å gi informasjon om dette, betrygge og avklare eventuelle misforståelser som kan være relatert til både normal militær aktivitet her i regionen, og også økt aktivitet i regionen under øvelser. 
  2. Meningsfull aktivitet: Tilhørighet og mening i hverdagen etableres ofte gjennom mulighet til å engasjere seg i noe, være seg arbeid og skole, men også sosiale aktiviteter og tilbud. For flyktninger som bosettes ruralt vil det kunne være viktig å ha mulighet til innreise til sentrumssteder, handelssteder og sosiale arenaer for å møte hverandre og oppleve økt tilgang på sosial støtte, få tilgang på utstyr som er mer sekundært, men likevel viktig. Som ladere, mobiltelefoner og utstyr for å kommunisere med mennesker i hjemlandet og følge med på informasjon fra offentlige myndigheter og nyheter.
  3. Forståelse og opplevelse av sammenheng: De som ankommer vil ha behov for å få informasjon og forståelse av seg selv i en større kontekst, herunder fortid, nåtid og fremtid. Lokalinformasjon som for eksempel hvor sentrum er, hvor de er plassert, hvor nærmeste by er og annen informasjon som er med å plassere oss i en sammenheng både subjektivt og objektivt vil være viktig. Spesielt for de som blir bosatt ruralt. 
  4. Mestring og selvfølelse: Mulighet til å bidra, vise egen kompetanse og være verdt noe. Kan dekkes via arbeid og skole, og at vi som møter flyktningene viser genuin interesse og nysgjerrighet, og å få delta i sosiale aktiviteter som bidrar til relasjonsbygging. 
Etter de første nødvendige oppgavene er gjort, og for å forebygge utenforskap, psykisk uhelse og for å fremme forebygging og mestring vil jeg oppfordre lokale lag, foreninger og engasjerte innbyggere til å jobbe sammen for å se om de har mulighet til å tilby aktivitet som spesifikke aktiviteter tilpasset ulike grupper (barn, ungdom og voksne), skyss og praktisk bistand, og være forberedt på å ta imot nye naboer og innbyggere med åpenhet, nysgjerrighet og imøtekommelse.
 
Lokalsamfunn kan bidra med organisering av aktivitetstilbud som både tilrettelegger for sosial kontakt mellom flyktninger og mellom flyktninger og lokalbefolkning, mulighet til å delta i meningsfull aktivitet, mulighet til å bidra og bli anerkjent for sitt bidrag.
 
Kanskje kan man arrangere middag i nabolaget, ake-kvelder for barn, stille lokaler til disposisjon for cafe/samlingsvirksomhet, hjelpe til med handleturer (oversette produktnavn og lignende), hjelpe til med orientering i lokalmiljøet og praktisk bistand til å få oversikt over kollektivtilbud, hvor man får tak i ulike ting eller kunnskap om hvilke trebenker i skogen som kan være fine å dra på tur til med barna til i helgene. Vi vet også at andelen medlemmer i den ortodokse kirke er stor i Ukraina, og kanskje kan Kirke eller andre religiøse samfunn bidra til kontakt med religiøst samfunn for tilhørighet og tryggheten det kan representere for enkelte?
 
Dette er bare eksempler på tiltak, og kan fungere som en inspirasjon til å arbeide med tiltak som har skreddersøm mellom denne gruppens behov og lokale ressurser og muligheter.

Nyttige lenker