For å unngå problemer kan disse rådene være lure å følge:

1. Bruk tørr ved som brenner godt
2. Fyr med god trekk og lite brensel
3. Unngå rundfyring
4. Unngå å fyre hardt i flere ildsteder tilkoblet samme pipe
5. Husk gnistfanger i peisen

Tørr ved gir mer enn dobbelt så mye varmeenergi som våt ved og soter ubetydelig. Fuktig ved skaper mye sot og kan også forårsake pipebrann. Bruk derfor ved som er lagret tørt over en lengre periode. Nåletrær gir gnister, mens løvtrær brenner med rolig flamme.

Legg inn små mengder ved om gangen og reguler trekken slik at veden brenner friskt. Dersom du ønsker å la ovnen brenne over natten, må du sørge for god trekk slik at ilden holdes vedlike. For store mengder ved og lite trekk i ovnen kan danne beksot i pipa, med fare for pipebrann. Sotskade kan oppstå i bolig eller hytte, og i verste fall kan dette medføre spredning av kullos (CO) med fare for forgiftning.

Bruk aldri bensin, parafin, eller annen brannfarlig væske til opptenning!

Unngå sprengfyring
Dersom det oppstår pipebrann må du straks stenge ovnsventiler og luker. Brenner det på peisen, må du ikke stenge peisspjeldet før du har slukket ilden. Bær eventuelt brennende kubber ut i en sinkbøtte eller på en metallspade.Tilkall om mulig brannvesenet på telefon 110 også ved pipebrann. Pipebranner kan slokkes med sand og grovsalt, men kan også brenne ut under tilsyn. Etter en pipebrann skal alltid pipen kontrolleres av brannvesenet. Temperaturen i en pipebrann kan komme opp i 800-1000 grader C. En temperaturgjennomgang i en pipevegg kan ta 2 - 5 timer og kan derfor etter lang tid antenne nærliggende treverk.

Aske fra ildsted må alltid oppbevares i ubrennbar beholder med lokk. Tøm asken på et forsvarlig sted i god avstand fra huset. Om mulig, hell på vann, asken kan være brannfarlig i flere dager.

Ordningen med behovsprøvd feiing er innført. Dette medfører at huseier er pliktig til å la feieren kontrollere at pipen er i forsvarlig stand, og om nødvendig utføre feiing av pipen, samt kontrollere ildstedets tilstand og plassering. Begge kontrollene skal gjennomføres minst en gang hvert fjerde år.

Endring av ildsted
Installering av nytt ildsted, samt endring og reparasjon av eksisterende ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle er unntatt fra søknadsplikt, jf. byggesaksforskriften § 4-1 bokstav b) nr. 3. Det er altså ikke lenger nødvendig med kvalifisert kontroll av ildsteder etter plan- og bygningslovgivningen. Det foreligger imidlertid meldeplikt til feiervesenet ved installering av ildsted, jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget og har myndighet til å gi pålegg om retting mm, jf. FOBTOT § 7-2.

Til orientering er oppføring av skorstein søknadspliktig.

Monteringen av ildsted bør utføres av fagmann som kan skrive en kontrollerklæring til huseier. Dersom huseier selv utfører arbeidet kreves det uavhengig kontroll fra kvalifisert kontrollør. Det er huseiers plikt å påse at denne ordningen overholdes.

Ovn, kamin og lignende ildsted må ikke komme nærmere vegg av brennbart materiale enn 600 mm, hvis ikke veggen beskyttes med brannmur. Brannmur må være minimum 100 mm tykk og bestå av lettbetong, betong, betongstein, teglstein, murblokker eller annet materiale, som er godkjent av Direrktoratet for byggkvalitet.

Brannmuren skal videre være utført slik at ildstedets ytterflate - ildrommet - ikke kommer nærmere brennbart materiale enn 300 mm. Nevnte avstander gjelder imidlertid ikke ovner med spesielt tykke vegger/overflater som for eksempel kleberstein og lignende. Gulvet, i avstanden 300 mm foran ildstedets ilegg, skal være dekket med stålplate eller tilsvarende ubrennbart materiale.