Hva dekker de kommunale avgiftene?

Kommunale avgifter skal beregnes etter prinsippet om selvkost. Det betyr at kommunen ikke kan kreve mer i betaling enn hva det faktisk koster kommunen å tilby tjenesten per driftsår. Alle kommuner i Norge må følge visse retningslinjer ved beregning av selvkost.

 

Gebyrinntektene til kommunen skal dekke alle drifts- og investeringsutgifter tilknyttet selvkost. For 2021 har vi et investeringsbudsjett på kr. 15 millioner for vann og avløp. Investeringsbudsjettet blir vedtatt av kommunestyret hvert år og gjelder nødvendige investeringer på VA-området. Alle andre utgifter skal være tilknyttet oppgraderinger, vedlikehold eller annet driftsutgifter for selvkostområdene.

 

Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. Eventuelle overskudd skal avsettes til budne selvkostfond. Det betyr at disse inntektene er øremerket selvkostområdene. Ett overskudd fra ett enkelt driftsår skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon skal ikke subsideres neste generasjon, eller omvendt. Dette arbeidet gjøres i forbindelse med kommunens økonomiplan som fremstilles for politisk behandling hver desember.

 

Hvorfor er det ulike gebyrsatser i kommunene?

Enhver kommune har ulike utfordringer tilknyttet infrastruktur i dag. Mange kommuner har gamle ledningsnett og avløpsrør, som gjør at det kan bli veldig kostbart ved nødvendige utskiftninger. Noen kommuner har utvidede og komplekse renovasjonsordninger med kildesortering og gratis miljøstasjon, mens andre kommuner tilbyr kun lovpålagte renovasjonsordninger som gjenspeiles i rimeligere gebyrer.

På generelt grunnlag er gebyrsatsene for kommunale avgifter klart billigere i tett befolkede kommuner på grunn av stordriftsfordelene. Det er billigere driftskostnader for en kommune som har stor befolkningstetthet i sentrale strøk, sammenlignet med en langstrakt fjellkommune med spredt befolking, som Målselv.

Målselv kommune prøver å normalisere gebyrene hvert år, men dessverre er det slik at enkelte uforutsette utgifter til driften kan skape en viss ubalanse i gebyrsatsene. Vi prøver å ikke ha for store avvik per år, men innbyggerne må regne med at det kan oppstå endringer i kommunale avgifter fra år til år.

Oppgjør av kommunale avgifter ved eierskifte

Kommunale avgifter følger alltid eiendom, og ikke hjemmelshaver. Det betyr at de skal være upåvirket av et eierskifte.

Ved salg av en eiendom er det partene selv som må gjøre opp kommunale avgifter og eiendomsskatt mellom seg. Det er normalt at dette håndteres av eiendomsmegler eller advokat ved kontraktsmøte. Eventuelle restanser (ubetalte fakturaer) vil alltid følge eiendommen og vil da bli automatisk overført til den nye eieren av en eiendom dersom dette ikke er gjort opp ved overdragelsen.

Ved tinglysning av ny eier får kommunen beskjed fra Statens Kartverk om at det er nye hjemmelshaver og fakturamottaker. Merk at behandlingstiden hos Statens Kartverk kan ta tid, så vennligst send inn tinglysning i god tid før neste faktura.