Viltnemda behandlet i sak 28/12 mål og rammer for elgforvaltningen i kommunen i perioden 2012 - 2017:

Kommunene står relativt fritt i sitt arbeid med å definere offentlige målsettinger innen elgforvaltninga. Likevel har kommunen som tidligere et helhetlig ansvar for de konsekvenser
kommunens mål og rammer for elgforvaltninga forårsaker på ulike område. Dette betyr at kommunale målsettinger i tillegg til at den skal være grunnlag for næring og rekreasjon også skal ta hensyn til skader hjorteviltet påfører andre interesser. Forvaltningen av elg må være underlagt ei årlig evaluering i vår region.  Det har vært et overordna mål å få til store og godt arronderte jaktenheter organisert etter modell som bestandsplaner, men det gjenstår som nevnt ovenfor ennå en del arbeid før vi er der.

Tellende areal, elgbestand og elgtrekk
Målselv kommune har et tellende areal for elgjakt på drøye 1000 kvadratkilometer. Vi har et tellende minsteareal på 4.000 daa pr dyr.  I følge forskrift om forvaltning av hjortevilt av 2012 § 9 gis kommunen adgang til å fravike minstearealet med 50 % (opp eller ned). Denne muligheten har vi benyttet mange ganger i forbindelse med tildeling av elg i Målselv.

Målselv kommune vil årlig vurdere muligheten til å søke om utvidet jakttid innenfor tildelt kvote for å nå fellingsprosenten fra Fylkeskommunen i henhold til forskrift om jakt- og fangstider §3 2a).  De årene vi hadde vintertelling av elg med helikopter har antallet variert fra ca 300-700dyr. For høstbestanden har vi ikke like sikre tall, men sannsynligvis er bestanden noe mindre dersom en beregner tilveksten på omlag 40% på elgen som blir igjen. Grunnen til at høstbestanden av elg før elgjakta sannsynligvis er mindre enn vinterbestanden er som følger.

Merkeprosjekt av elg i Målselv og andre kommuner gjennomført av NINA over mange år, viser at 54 % av elgen vi har på vinterbeite er trekkelg. Dette er helt spesielt for Målselv. Til sammenligning viste prosjektet at eksempelvis bare 13% av elgen på vinterbeite i Bardu var trekkelg. Prosjektet viste at elg trekte inn på vinterbeite i Målselv fra alle retninger, men aller mest fra kystkommunene, Lenvik, Sørreisa og Balsfjord. Dette betyr at over halvparten av elgen forlater kommunen før kalving i slutten av mai - begynnelsen av juni og kommer tilbake etter elgjakta.

Elgbestanden og trafikk
I Målselv er det mange påkjørsler av elg hver eneste vinter. I snøfattige vintrer kan det gå rimelig bra, mens det i snørike vintrer ofte er mange påkjørsler. De siste årene har tallet ligget fra 10-15 påkjørsler. Desember og januar er de klart verste månedene. De materielle skadene ved slike sammenstøt er ofte betydelige, men heldigvis er det sjelden personer blir fysisk skadet. Disse forhold må også være med å bestemme hvilke mål kommunen skal sette for framtidig elgforvaltning. Vi har på forjulsvinteren og også etter jul i 2010/2011 både i Målselv og andre kommuner i fylket hatt svært mange sammenstøt mellom bil og elg. Det har også vært mange påkjørsler vinteren 2011/2012, selv om vinteren har vært snøfattig samt at hovedtyngden av trekkelg startet i januar.

Vinterbeite, skader på skog samarbeid under jakt
I Målselv får en derfor et voldsomt trykk på vinterbeitet særlig i snørike vintrer. Tellinger viser at vinterbeite i Målselv tåler et bestand på 400-500 elg. Blir elgstammen vesentlig større enn dette, må det utføres betydelig beitekultivering dersom en skal unngå voldsomme skader på produktiv skog og spesielt på barskog (furumoene) og til sist sultedød av elg.

I årene midt på 90- tallet økte elgstammen sterkt med store skogskader som resultat. På furumoer i de midtre deler av kommunen viste takster at enkelte skogeiere fikk opp mot 50% av den produktive furuskogen på moene ødelagt pga beiteskader. Dette kan ikke aksepteres. Vi er i dag igjen i den situasjon at antall elg øker. Dette kan ikke fortsette over tid uten at det blir gjort tiltak. Her er det svært viktig at flest mulig av de tildelte dyr blir felt. For at dette skal lykkes må jaktrettshaverne samarbeide enda mer enn i dag. Dersom dette skal lykkes er vi avhengig av store vald (bestandsplanområder) med utstrakt samarbeid på tvers av jaktfeltgrensene. Vi ser i alt for stor grad at dette ikke blir praktisert. Det er også slik at enkelte til og med velger å la være å skyte dyr som de har på kvote i den hensikt at en vil bygge opp elgstammen.

Forsvarets skyte- og øvingsfelt
Ved utarbeidelse av nye og utvidelse av eksisterende bestandsplaner som berører Forsvarets skyte- og øvingsfelt, er det viktig at man tilstreber å utvikle ordninger for jakt i skyte og øvingsfeltene som ivaretar Forsvarets behov, samtidig som også andre forvaltningsmål ivaretas, utvidelse av jakttidene for elg og hjort må forholde seg til egne skjønn og gjeldende avtaler mellom Forsvaret og grunneiere innenfor Forsvarets skyte og øvingsfelt.

Elgbestanden, biologisk mangfold m.m.
Elgstammen skal forvaltes slik at det i størst mulig grad tas hensyn til biologisk mangfold. Høyt beitepress vil i fremtiden gi skog i deler av kommunen med få større osp, selje og rogn. Dette er nøkkelarter med hensyn til biologisk mangfold. En må også sørge for at det ikke blir mye skader på innmark. Vedrørende høstet avling (rundballer) er det rundballens eier som må sikre disse mot å bli ødelagt av hjortevilt.  Viltfondet kan bidra for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt, dette gjelder ikke erstatning av skder.av disse som må sikre disse mot å bli ødelagt av hjortevilt.

Årlig uttak/beitegrunnlag
Det årlige uttaket av elg må være så høyt at trafikkskader reduseres og tilgangen på vinterbeite ikke forringes. Omfattende skader på de mest verdifulle furumoene kan og skal ikke aksepteres. Vi har en svært sunn og produktiv elgstamme som bør forvaltes på bakgrunn av dette.  Overbelastning av vinterbeite vil kreve reduksjon av vinterbestanden. Dersom en i fremtiden ønsker å opprettholde en høy elgstamme må en ta konsekvensen av dette ved å foreta tiltak som beiteregistrering og beitekultivering. Tiltakene bør gjøres der beitetrykket vinterstid er størst.  Selv om dette vil være i et begrenset område, har alle jaktrettshaverne et ansvar for å bidra. Det er naturlig at slike tiltak blir organisert gjennom bestandsplanområdene. Det kommunale viltfondet vil ved slike tiltak være en naturlig bidragsyter økonomisk.

Bestandsplaner og avskytingsavtaler
I vår kommune er nå om lag 70% av tellende elgareal innlemmet i bestandsplanområder. Målet er at flest mulig og helst alle jaktrettshaverne skal slutte seg til den modellen. Erfaringa fra de årene vi har drevet  bestandsbasert elgforvaltning er at store enheter gir ei mer effektiv jakt og slik ei bedre forvaltning av elgstammen.

Regionalt samarbeid
Målselv kommune er med i et regionalt samarbeid med kommunene Balsfjord, Lenvik, Sørreisa, Bardu, Salangen, Lavangen, Gratangen og Dyrøy. Det regionale samarbeidet er svært viktig.  Samarbeidet har pågått i mange år med et årlig møte som arrangeres et år i hver kommune.  Målselv som den viktigste bidragsyter for vinterbeite på grunn av mye trekkelg er svært avhengig av at nabokommunene bidrar med å ta ut sin del av bestanden. I henhold til lov om forvaltning av naturens mangdfold § 18, ”kan kommunen gi tillatelse til uttak av hjortevilt” for å avverge skade etter §18 første ledd b dvs ”skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom”. Her er det viktig å merke seg at høstet avling som eksempelvis rundballer ikke hjemler en slik fellingstillatelse. Dersom en vurderer å sette i verk kadefellingstillatelser bør dette diskuteres med våre nabokommuner.

Målsetting 2012 – 2017
Kommunen har som målsetting ønsker å fortsette arbeidet med å få flest mulig tilsluttet bestandsplanmodellen. Dette er viktig for å kunne forvalte elgstammen på en rasjonell måte. Selv om det er den enkelte grunneier som forvalter jaktretten på sin eiendom, har han/hun også et samfunnsansvar. Dette begrunnes med de ulemper en for stor elgstamme medfører. I forrige 5-årsperiode var målsetting å stabilisere elgstammen slik at uttaket skulle ligge på om lag 175 dyr årlig. Uttaket har økt de siste 5 årene og var i 2011 på 218 dyr. Denne økningen bør ikke fortsette da tilgang på vinterbeitet ikke har økt og faren for trafikkskader øker. Vi skal i år lage nye avskytingsavtaler med flere bestandsplanområder og avskytinga her bør økes i forhold til forrige periode. Vi har anledning til å dispensere fra minstearealet med 50 % og dette begrunnes med stor elgstamme. Dispensering fra minstearealet med 50% kan også vurderes i områder med høy fellingsprosent. Dersom det fremmes ønske om reduksjon av minsteareal for å øke uttaket av elg vil dette bli behandlet positivt.

Kommunalt viltfond
Det kommunale viltfondet i Målselv er etter hvert blitt betydelig og beløper seg på om lag 600 000 kr. Inntektene til fondet kommer fra fellingsavgifter på elg samt salg av elgkjøtt.  Dette er midler som er bundet opp av en forskrift som regulerer hva pengene kan brukes til. Med ei god organisering i store vald vil en lettere kunne få til tiltak som beitetaksering, styrke kunnskapen om elgforvaltning, bedre organisering av vald m.m. det er naturlig at store vald med mange dyr på kvota søker viltfondet om finansiering og videre gjennomføring av de nevnte tiltak.