Spørsmål

Høringsspørsmål 1a -Kvalitet: «Hvilke indikatorer forteller noe om Målselvskolens kvalitet?» Her ønsker vi en spesifisering av hvilke indikatorer det henvises til og en tydeligere definisjon av “kvalitet”. Faktagrunnlaget lister opp en rekke indikatorer fra ulike rapporter, men det er ikke tydeliggjort hvilke indikatorer dette spørsmålet henviser til. Høringsdokumentet inneholder ikke definisjon av begrepet “kvalitet”. Den beste forklaringen på hva som ligger i kvalitetsbegrepet finner vi i rapportene tilknyttet “Kvalitetsplanen i Målselvskolen 2015-2018". Disse er i utgangspunktet ikke en del av faktagrunnlaget til denne høringen.Kunne du oppklart kort hvilke svar man ser for seg,og ønsker,med dette spørsmålet? Er det snakk om subjektive meninger eller skal det refereres til en spesiell rapport? 

Høringsspørsmål 1b -Kvalitet: «Hvilke faktorer påvirker kvalitet?»Som ved spørsmål 1b er det også her noe uklarthva man legger i begrepet kvalitet. Videre skulle vi gjerne hatt en oppklaring på begrepet “faktorerer”. For å bryte det ned; ønsker man her en subjektiv beskrivelse av hva som gjør en skole bra? Enkelt forklart. 

Høringsspørsmål 2 -Struktur: «Hvilke(t) av de fem scenario i kapittel 3.1 bør ligge til grunn for fremtidig skolestruktur?»Vi har ingen vanskeligheter med å forstå dette spørsmålet. Det som derimot gjør det utfordrende å besvare dette spørsmålet er at faktagrunnlaget ikke inneholder en forklaring på hvordan scenarioene skal spille inn på kvalitet i Målselvskolen.For å velge og argumentene for noen av de fem scenarioene bør man gjerne vite hvilke positive effekter som kan komme ut av det, annet enn økonomisk besparelse.Menes det med dette spørsmålet av man skal velge hvilket scenario man syns er best og begrunne dette?

Høringsspørsmål 5 –Prioriteringer: «Bør reduksjoner i økonomiske rammer løses gjennom reduksjon i stillinger i tråd med elevnedgang ved de enkelte skolene eller ved strukturendring?» Utfordringen vi ser med dette spørsmålet er rett og slett at vi ikke har grunnlag til å svare på det. Faktagrunnlaget inneholder ikke tilstrekkelig informasjon om de økonomiske rammene som angår lønn til at vi kan ta stilling til hva som er den beste løsningen her. Igjen, er det subjektive meninger man ønsker å få inn? Altså, for igjen å bryte ned spørsmålet; vil man si opp lærere eller vil man flytte på lærere og elever? 

Bakgrunnen for at vi ønsker oppklaringer handler rett og slett om at vi ønsker at så mange som mulig skal sende inn sine uttalelser. For å få det til bør spørsmålene være formulert slik at det ikke skal være tvil om hva som spørres etter. Vi håper derfor du syns det er greit at vi deler oppklaringene med våre sambygdninger og andre interesserte.

Svar

Takk for henvendelsen. 

Det er kun positivt at det stilles spørsmål og at dette svaret deles, som dere legger til grunn avslutningsvis. Det vil også komme på postlisten. Under besvares spørsmålene kronologisk. 

Høringsspørsmål 1a

Nasjonalt legges det til grunn tre faktorer for vurdering av kvalitet i skolen. Disse fremkommer i opplæringsloven §13-3e og er læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Disse faktorene kan inneholde flere indikatorer. For eksempel kan man si at elevenes trivsel omhandler læringsmiljø, mens for eksempel Nasjonale prøver eller eksamensresultater er eksempler på læringsresultat. De tre kravene som følger av opplæringsloven er hovedinnholdet i årlige tilstandsrapporter. Selv om disse tre begrepene er nasjonale indikatorer kan hver enkelt legge andre ting i kvalitet. Med indikatorer menes altså hva som forteller noe om kvaliteten i skolen. Ulike forventninger kan ikke påstås å være feil da kvalitet kan være et subjektivt begrep eller en subjektiv opplevelse. Dette er forsøkt vist til i siste avsnitt kapittel 3.1.1 i høringsdokumentet. Hensikten med spørsmålet er å synliggjøre hva de som sender inn høringssvar i Målselv mener er viktige målepunkt på kvalitet. Disse kan altså bekrefte eller utvide de nasjonale føringene. 

Høringsspørsmål 1b

Her ønsker man det som beskrives i spørsmålet deres. En subjektiv opplevelse av hva som bidrar til kvalitet. Med samme eksempel som ovenfor: Dersom trivsel er viktig for kvaliteten, hva bidrar til trivsel?

Høringsspørsmål 2

Ja, det er ønskelig at man skal argumentere for det scenario som man mener er best. I tilstandsrapportene og i flere av dokumentene det vises til i saken er ikke bakgrunnen for høringen at det er et realistisk bilde å bedre kvaliteten i saken. Bakgrunnen er at man i sektoren står overfor store utfordringer knyttet til tilgang på kompetanse, og særlig ledelse. Den eksterne anbefalingen sier derfor at man må se på struktur for å kunne opprettholde kvaliteten i skolen i tiden som kommer. 

Høringsspørsmål 5

Gitt demografiutviklingen vil helsetjenester og andre tjenester for eldre innbyggere kreve økte ressurser i årene som kommer. Dersom man legger til grunn de statlige rammeoverføringene vil de økonomiske konsekvensene som beskrives innledningsvis i kapittel 3 bli effekten for de enkelte skolene av en nedgang i elevtall. En reduksjon i stillinger som vist til her vil være svært utfordrende for enhetene å håndtere da de i dag er sårbare. Alternativet vil kunne være å opprettholde disse stillingene selv om elevtallet går ned. Dersom man opprettholder disse stillingene vil dette ikke gi en økt utgift sett opp mot i dag, men vil da bety at man innenfor andre tjenesteområder i kommunen må gjennomføre tilsvarende kutt. 

Man vil praktisk kunne løse nedbemanninger gjennom naturlig avgang. Det vil ikke være behov for å si opp ansatte. Spørsmålet er altså rettet mot å motvirke den økende sårbarheten som vil komme av nedgang i elevtallet. 

Det er i høringsspørsmålet forutsatt at det ikke skal kuttes i andre tjenesteområder i kommunen, men at nedgangen i rammeoverføringer på skole skal løses innenfor skole. 

Bør det da kuttes i stillinger etter elevtall med de sårbarhetene det medfører for den enkelte enhet? Eventuelt bør det først gjøres besparelser gjennom kutt i struktur mens man opprettholder flere ansatte med de konsekvenser det medfører?