Takk for din henvendelse. 

Under besvares de fire spørsmål som rettes mot administrativt nivå. Jeg er usikker på om politisk nivå svarer på de siste spørsmål underveis i prosessen, eller om slike spørsmål vil være en del av en behandling av saken. 

Spørsmål 1:

a) Er det noe som indikerer at Målselv skolene er i en spesiell situasjon i forhold til resten av landet? Er det under norm på nasjonale prøver, er det for mange elever pr lærer, er det feks for mange ufaglærte pr elev, større frafall en vanlig, antall spesiell oppfulgte, uønskede hendelser osv? Og i så fall, hvordan er disse fordelt på de forskjellige skolene i kommunen?

Svar: 

Målselvskolen skiller seg i liten grad fra andre deler av landet. Nasjonale prøver har så få respondenter at resultatene for de enkelte enhetene er unntatt offentlighet pga nasjonale regler. Generelt kan man si at resultatene svinger litt fra år til år, og kull til kull. Det er ikke grunnlag for å si at noen skoler skiller seg systematisk ut. 

Når det gjelder antall elever pr lærer er det flere faktorer som kan legges til grunn. Antall elever pr lærer vil påvirkes av strukturen i den forstand at dersom det er mange enheter og man organiserer elevene etter klasser vil det være flere lærere pr elev med mange enheter enn med få. Dette er ikke unormalt. For Målselv gis det et tillegg på antall stillinger på de minste skolene. Det gjør at disse skolene har høyere voksentetthet. Dette er redegjort for i høringsdokumentet. I rapporten til Agenda Kaupang s.43 er det laget en illustrasjon der man ser ressursbruk på undervisning opp mot gjennomsnittlig skolestørrelse. Her fremkommer det at man i Målselv (pr 2020) bruker ca 5,3 millioner mindre pr år på undervisning enn sammenlignbare kommuner med tilsvarende skolestørrelser.

Når det gjelder ufaglærte har dette vært en del av tilstandsrapportene og viser at Målselv ikke skiller seg veldig ut fra andre som helhet. 

Når det gjelder frafall kommer Målselvskolen godt ut sammenlignet med omkringliggende kommuner. Det er noen svingninger fra år til år, men det er naturlig. 

Når det gjelder spesialundervisning har Målselv kommune de senere år gjort store omlegginger, slik at i dag er andelen elever som mottar spesialundervisning lavere enn mange andre steder. Dette gir noe økt fleksibilitet i organiseringen og har vært helt nødvendig for å kunne drive på dagens nivå.

Når det gjelder uønskede hendelser som det meldes avvik på er dette gjennomgående på alle skoler og skiller seg ikke i særlig grad fra andre steder i landet. 

Spørsmål 2:

Er du fornøyd med kvaliteten og innhold i dokumentgrunnlaget som foreligger, for vedtak, av såpass viktig karakter som dette?

Svar:

Det er ikke fremmet noen sak for vedtak. 

Dersom det vises til høringsdokumentet er dette en direkte oppfølging av anbefaling 3 fra den eksterne rapporten som omtaler behovet for å avklare struktur. Hensikten med høringsprosessen er en bred involvering og i tråd med saksbehandlingskravene som er redegjort for i saken som ble fremmet for kommunestyret 8.november 2023. 

Spørsmål 3:

Kan du henvise meg til dokumentgrunnlaget som sier noe om hvordan kvaliteten på Målselv skolen styrkes av å legge ned MKOS og Karlstad?

Svar:

Det er ikke argumentert for at kvaliteten i Målselvskolen styrkes ved en nedleggelse av MKOS og Karlstad. Det er i flere sammenhenger vist til at spørsmålet man står ovenfor er om man klarer å opprettholde dagens kvalitet.

Anbefalingen fra den eksterne rapporten viser til at elevtallsutviklingen, samt en relativt presset økonomisk situasjon gjør at det er behov for å avklare skolestruktur på sikt (rapporten s.54). Denne rapporten sier underforstått at det er ikke mulig å beholde skolestrukturen samtidig som man kutter i budsjetter i tråd med reduksjonen i rammeoverføringer. 

Det er i høringsdokumentet vist til fem ulike scenario som kan være aktuelle for fremtidens Målselvskole. I denne sammenheng er det pekt på sårbarhet i kompetanse som kritisk for å kunne drifte dagens struktur. Det er både vist til lærerkompetanse, men også vist til behovet for rekruttering av skoleledere.

I høringsdokumentet er det også vist til et stort vedlikeholdsetterslep knyttet til alle skoler med unntak av Bardufoss Ungdomsskole. Dette vedlikeholdsetterslepet er en av faktorene som ligger til grunn for rapportens tredje hovedanbefaling. 

Spørsmål 4

I samme dokument er det vel foretatt en analyse over hvorfor det er mye å hente, kvalitetsmessig, av å legge ned akkurat MKOS og Karlstad, kontra andre skoler?

Svar: 

Spørsmålet legger til grunn et premiss som ikke eksisterer, da det ikke er sannsynlig at det vil gi en bedret kvalitet i Målselvskolen å legge ned noen skoler. Derimot vil det å redusere antall skoler, uavhengig av hvilke, kunne bidra til en mindre sårbar organisering. 

I sak 25/22, 5.april 2022 omtales skolenes utfordringer slik

I sum forsterker effektene av nedgang i årsverk, økte krav til innholdet i skolen, sterk konkurranse om arbeidskraft, utfordrende økonomi og en oppdelt skolestruktur hverandre. Dette vil fremover føre til økte forskjeller mellom skoler i Norge (saksframlegg s.11)

Dersom spørsmålet knyttes til hvorfor MKOS og Karlstad kan legges ned og ikke andre, er dette redegjort for under hver enkelt skole i høringsdokumentet.