Spørsmål:

Kan jeg finne en oversikt over hvor mye f.eks MKOS får i støtte per elev? Jeg har forstått det slik at skolene budsjetteres på elevtall. Jeg har hørt at mindre skoler i distriktene får en viss sum årlig. Stemmer det? Når jeg prøver å finne info på nett klarer jeg ikke finne konkrete tall. 

Svar: 

Det vises til oppfølgingsspørsmål til budsjett. Jeg kommer til å kommentere to ulike spørsmål. Det ene knyttet til skolepotten totalt, det andre knyttet til fordeling mellom skolene. 

De totale frie inntektene til skoleområdet er ikke regulert som øremerkede midler. Her står kommunen fritt. Dersom man tar høyde for total tildeling til skoleområdet i Målselv kommune har det fram til 2022 vært lagt til grunn en årlig reduksjon som er noe avhengig av lønnsveksten. Dersom man legger rammeoverføringer til grunn har det kunne slå dårlig ut dersom det ikke har vært nedgang av elever og godt ut dersom det har vært stor nedgang av elever. Rammeoverføringene kommer som en totalpott, og kommer inn til kommunen som en felles pott, ikke oppdelt på alder. Disse inntektene føres i budsjettsammenheng på fellesinntekter, og ikke mot skole, barnehage, helse osv. 

Så er tildelingsmodellen internt bare en modell for å fordele totalpotten mellom skolene. Tradisjonelt har skolene fått fordelt midler gjennem et regneark som hensyntar ulike faktorer. Disse faktorene har endret seg noe siden det først ble først ble tatt i bruk for ca 15 år siden. En faktor som for eksempel tidligere har blitt lagt til grunn har vært ansatt over 60 år siden de har nedskrevet undervisningsplikt. Det har gitt en mindre styrking til den enkelte skole basert på hvilke ansatte som var over 60 år. Potten totalt økes ikke, men noe mer var tidligere fordelt til de skolene som hadde lærere over 60 år. Den faktoren er ikke med fra 2021. 

I 2022 ble fordelingen gjort med de faktorene som er synliggjort under. Siden en av faktorene er knyttet til spesialundervisning kan jeg kun kommentere generelt. 

 Fra 2022 har vi ikke gjort det slik. Det skyldes i hovedsak to ting. Det ene er bosetting/mottak. Det andre skyldes at siden faktorene påvirker hverandre kan du få en reduksjon ved at noen andre skoler får flere elever. Det er svært vanskelig å drive på slike premisser. I praksis betyr dette at dersom det er 690 elever ett år og det neste år er 700 vil de skolene som har samme elevtall få en mindre tildeling fordi de utgjør en mindre andel. En økning i elevtall basert på mottak/bosetting hadde derfor ført til at vi har prosjektmerket dette og ført det utenfor den ordinære rammen. 

Det betyr at foregående års stillinger har vært videreført. Dersom man mister elever blir det en reduksjon på ca 0,1 stilling pr elev. Om man får flere elever skal det være en styrking på ca 0,1 stilling. Alle slike endringer effektueres fra august, altså oppstart nytt skoleår. 

Dersom jeg skal svare veldig kort på dine spørsmål er svarene at skoleramma videreføres med antall stillingshjemler fra år til år og justeres ned/opp etter elevtall som vist til her. Fordelingen mellom skolene er basert på faktorene som i stor grad hensyntar elevtall med unntak av at de minste skolene får et ekstra tillegg på ca 1,5 stilling. Dersom også denne delen skulle vært fordelt etter elevtall ville det utgjort ca 1,5 stilling mer på Bardufoss Ungdomsskole, ca 1,5 stilling mer på Fagerlidal, ca det samme som i dag på Olsborg og ca 1 stilling mindre på Karlstad, Bjørkeng og MKOS. Altså i sum samme ramme, men med en noe annen fordeling. 

I budsjettene tas det høyde for ulik gjennomsnittslønn og baseres på antall stillinger. I praksis betyr det at dersom en enhet har mange lektorer med 16 års ansiennitet, så trenger de ikke redusere stillinger pga det, selv om kostnaden er mye høyere enn på en enhet med ufaglærte lærere. Budsjettene justeres etter antall hjemler.