Planhierarkiet i Målselv kommune består av:

Planstrategi

Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nyvalgte kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov.

Kommunen har plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode og vedta den senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Det er viktig at dette arbeidet starter tidlig etter at kommunestyret er konstituert. Det gir det nye kommunestyret mulighet for å vurdere og ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden.

Kommunal planstrategi  gir kommunen mulighet til å revidere, systematisere og prioritere den kommunale planleggingen og setter planlegging på dagsorden for det nye kommunestyret. Gjennom dette arbeidet kan man sikre relevans og politisk forankring for det kommende planarbeidet.

Planstrategien og det underliggende datagrunnlaget er et godt verktøy for å sikre at politikere og innbyggere får en oversikt over, og en kunnskap om, hva som er kommunens utfordringer.

Her er planstrategi for Målselv kommune 2012-2025.

Kommuneplan

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. En samlet kommuneplan består både av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. En kommuneplan er kommunens overordnede styringsdokument. Den gir rammer for utvikling og forvaltning av kommunens arealressurser.

Kommuneplanens samfunndel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger; kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar innenfor mange sektorer og i den kommunale virksomheten. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon.

Kommuneplanens arealdel er et hovedverktøy for bærekraftig utvikling i kommunen og en oversiktsplan for hele kommunens areal. Planen avgjør hvordan utbygging eller vern skal administreres. Den utgjør en sentral del av en samlet kommuneplan – som er et politisk styringsverktøy for hvordan kommunen skal utvikle seg og bli i framtiden. Kommuneplanens arealdel er også viktig for kommunens innbyggere fordi den bestemmer hvordan de enkelte arealene og eiendommene kan utnyttes til utbygging, eller virksomhet av forskjellig slag.  Denne planen skal rulleres hvert fjerde år.

Kommunedelplaner (hovedplaner)

Kommunedelplaner gjelder spesifikke areal eller politikkområder som kommunen sin boligpolitikk, sosialpolitikk, næringspolitikk, vann- og avløpspolitikk, idrett og kulturpolitikk osv.  Planene fornyes ved jevne mellomrom (rullering), gjerne hvert 4. år.

Reguleringsplaner

Alt areal i kommune er satt av til et formål som boliger, næring, offentlig virksomhet, landbruk, natur, frilufts og reindrift osv.  ....  Med den nye plan- og bygningsloven fra 2009 har vi fått to nye typer reguleringsplaner, områderegulering og detaljregulering.

Områderegulering gjennomføres av kommunen, eller av andre på oppdrag fra kommunen, når det er behov for å gi mer detaljerte avklaringer av arealbruken.

Detaljregulering erstatter bebyggelsesplan i den gamle plan- og bygningsloven, og brukes for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. Detaljreguleringsplaner kan fremmes av private aktører, organisasjoner og andre myndigheter, og av kommunen selv

Økonomiplan

Økonomiplanen relleres hvert år og viser i detalj hvordan midler skal skaffes og brukes det kommende året.  Planen skisserer også hvordan inntekter og kostnader/prioriteringer kan bli de påfølgende 3 årene.  Økonomiplanen inneholder:

Investeringsbudsjett - plan som gjelder større investeringer/ som feks bygging av skoler, tilrettelegging av næringsareal osv.

Driftsbudsjett - plan som gjelder drift av kommune som feks oversikt over forventa skatteinnteker, midler til kulturformål, lønn til ansatte, strøm til offentlige bygg osv.

Utbyggingsavtaler

En utbyggingsavtale er en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan.  Bestemmelser om utbyggingsavtaler finner du i plan- og bygningslovens (pbl) kap 17.

En utbyggingsavtale hviler etter pbl § 17-1, på fire definerte kriterier som alle må være oppfylt for at det skal foreligge en slik avtale:

  1. Avtale mellom kommune og grunneier/utbygger
    Det dreier seg om en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger. Bruken av «eller» er ikke ment å utelukke at det inngås avtale med grunneier og utbygger samtidig, eller at den samme fysiske eller juridiske person både er grunneier og utbygger. I kommunen ligger myndigheten til å inngå avtale i utgangspunktet til kommunestyret, men vil kunne delegeres.
  2. Avtale om utbygging av et område
    Avtalen må gjelde utbygging av et område. Bestemmelsen sikter til at avtalen må gjelde grunneierens og/ eller utbyggerens konkrete planer om utbygging av et bestemt område. Det er ikke satt øvre eller nedre grenser for områdets utstrekning.
  3. Grunnlag i kommunens planmyndighet
    Avtalen må ha grunnlag i kommunens planmyndighet etter loven. Det innebærer at avtalen må bygge på kommunestyrets planvedtak av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan. Utbyggingsplanen må således være i samsvar med planvedtaket.  Avtalen kan inngås i sammenheng med kommunens behandling av et planforslag, som i slike tilfelle ofte vil være fremmet som privat forslag etter pbl § 12-11. Avtalen kan også inngås i tilknytning til en byggesak, kanskje særlig der den gjelder å oppfylle rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan.
  4. Gjennomføring av kommunal arealplan
    Avtalen må gjelde gjennomføring av en kommunal arealplan. Formuleringen presiserer at avtaler etter dette lovkapitlet er knyttet til utbygging i samsvar med en konkret bindende plan. Innholdet av dette punkt er tilnærmet sammenfallende med det foregående punktet. Avtalen vil være en presisering av hva som kreves av utbygger for å foreta utbyggingen. For kommunen blir avtalen et verktøy for å oppnå den vedtatte planens formål. En utbygger vil gjerne ha plikt til å utføre teknisk infrastruktur som en direkte følge av bestemmelser i loven. Gjennom avtaleformen kan utbygger påta seg plikter ut over dette. Kommunen kan som ledd i avtalen påta seg gjenytelser eller tilretteleggingsfunksjoner.

Kontaktinfo planverk

Mer informasjon her er under utarbeidelse