Høringsinnspill fra FAU-MKOS er utarbeidet av styret i FAU, med innspill og meninger innhentet gjennom elektronisk skjema fra foreldregruppa. Alle foresatte ved oppvekstsenteret, både avdeling barnehage og skole, har hatt muligheten til å uttale seg.
Høringsspørsmål 1a –Kvalitet
Målselvskolens kvalitet kan måles gjennom flere indikatorer. FAU tar utgangspunkt i nasjonale prøver, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. Vi opplever at det er forskjell på hva disse undersøkelsene forteller oss om kvalitet i Målselvskolen. Ut av de nevnte mener vi elevundersøkelsen sier mest om kvaliteten. Dette fordi den dekker aspekter som trivsel, trygghet og mobbing. Dette anser vi som grunnpilarer for barns læring, og videre en svært viktig del av skolens kvalitet. Dersom et barn ikke føler trivsel og trygghet på skolen, vil det heller ikke eksistere en god forutsetning for læring.
Høringsspørsmål 1b –Kvalitet
Innspill og kommentarer fra foresatte viser at det er bred enighet om at skolekvalitet er et flerdimensjonalt konsept som ikke kan måles alene gjennom standardiserte tester. Nedfor lister vi opp punkter vi mener er viktige når man skal diskutere kvalitet i skolen.
Lærere og andre ansatte på skolen
Kvalifiserte lærere er en faktor vi ikke kommer utenom når vi snakker om kvalitet. At lærerne og øvrige ansatte har ønsket utdanning, og at de får mulighet for faglig påfyll og utvikling gjennom videreutdanning og kurs.
Ledelse
God ledelse mener vi er viktig for kvaliteten på en skole. At ledelsen er strukturert og tydelig vil igjen føre til trygghet for ansatte, som igjen kan påvirke elevene positivt.
Relasjon
Gode relasjoner i skolen er viktig for kvalitet. Elev-elev, elev-lærer, skole-hjem –alle disse er sentrale faktorer for kvalitet. At elevene føler seg sett og ivaretatt av de voksne på skolen, og at foresatte opplever barnas skolegang som et samarbeid mellom skole og hjem, mener vi er avgjørende for god kvalitet i skolen.
Mobbing
En god skole jobber aktivt for å motarbeide mobbing. Det skal være fokus på at alle elever føler tilhørighet, trygghet og trivsel.
Lærertetthet
Andelen elever per lærer er en faktor som påvirker kvalitet. Høy lærertetthet, altså få elever per lærer, fører til tettere oppfølging av elevene, både faglig og sosialt. Noe som igjen kan ha positive ringvirkninger på andre faktorer som påvirker kvalitet; mobbing, tilpassetopplæring, trygghet, relasjon, skole-hjem samarbeid.
Variasjon i undervisningen
Vi mener variert undervisning er viktig for god kvalitet. Elevene bør oppleve en variasjon av praktiske og teoretiske oppgaver, læring innendørs og læring utendørs. En god skole nyttiggjør seg av nærmiljøet og de mulighetene det gir.
Her vil vi løfte fram det positive aspektet med en nærskole i lokalmiljøet. Dette kan åpne gode muligheter for samarbeid med andre lokallag, grunneiere og enkeltpersoner. Med mindre elevgrupper kan man lettere nyttiggjøre seg av slike samarbeid.
Motivasjon
En omfattende faktor da motivasjon dekker både elever og ansatte. Motiverte lærere er en god forutsetning for motiverte elever. Vi mener at motivasjon hos lærerne bygger på trygg og god ledelse og støtte fra kommunen og dens ledere.
Trygghet
Trygghet er en gjennomgående faktor for kvalitet i skolen, og en faktor som må være grunnleggende da den vil føre med seg, og bygge opp, andre positive faktorer. Uten trygghet vil det ikke være trivsel, og uten trygghet og trivsel vil det ikke være læring. Trygghet skapes av flere ting; trygge og tydelige voksne, gode relasjoner og etter vår mening –nærhet til lokalmiljøet. At barn føler seg hjemme, i trygge og kjente omgivelser,mener vi uten tvil legger grunnlag for trygghet. Når barn må forflyttes relativt langt bort fra sitt lokalmiljø, til et annet lokalmiljø, kan forutsetningen for trygghet endres.
En videre trygghetsfaktorer overgang fra barnehage til skole. Siden barnehage og skole er i samme bygg har MKOS muligheten til å legge til rette for en rolig og gradvis overgang. Når barna begynner på skolen i august er både bygget og de voksne godt kjent for dem, og de har til og med muligheten til å opprettholde relasjoner fra barnehagen selv om de har begynt på skolen.
Lang skolevei
Barnas skolevei må sees i en større sammenheng enn antall minutter på buss. For mange vil lengre skolevei føre til en tidligere start på dagen, med det også en mer hektisk morgen. Videre vil skoledagen kunne oppleves lengre fordi man er senere hjemme, noe som igjen for ringvirkning for barnas fritid. Dersom barna har fritidsaktiviteter på ettermiddagstid som også krever transport til den totale summen av stillesitting i bil eller buss bli betydelig. At dette er noe som kan påvirke barna, og videre kvaliteten i deres skolegang er noe vi mener må tas hensyn til.
En annen faktor hva angår skoleskyss er mangel på tilsyn av voksne i bussen. Det er et bredt aldersspenn på barna som skal samles på bussen over lengre tid. Her kan det oppstå situasjoner som ikke fanges opp av lærere eller foresatte som videre kan skape utrygghet blant elevene.
Vedlikehold av bygg
Godt vedlikeholdte bygg påvirker kvaliteten på skolen. Et eksempel på dette til være hvordan et dårlig inneklima påvirker trivselen i et bygg. Helse og trivsel må og opprettholdes gjennom de fysiske faktorene rundt barna.
Økonomi
Dette er en faktor man ikke kan se bort fra, og en faktor som i alle høyeste grad kan påvirke en skole både positivt og negativt. Dårlig økonomi kan føre til begrensede ressurser og muligheter, dårlig vedlikehold etc., mens god økonomi gir flere muligheter både hva angår læremidler, ressurser, kurs, videreutdanning, vedlikehold, rekruttering, for å nevne noe.
Læringsmiljø
De foresatte på skolen peker på et godt læringsmiljø som viktig for kvaliteten på skolen. Utdanningsdirektoratet definerer læringsmiljø som «de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.»
Høringsspørsmål 2 -Struktur
FAU mener at scenario 2 bør ligge til grunn for framtidig skolestruktur. Vi foreslår å legge til et punkt innenfor scenario 2 som omhandler rekruttering av lærere, da dette er noe vi syns mangler i alle scenarioene. Vi stiller spørsmålstegn ved at det i faktabladet trekkes fram utfordringer med å få tak i kvalifiserte lærere, uten at det foreslås tiltak for å gjøre noe med denne utfordringen.
Høringsspørsmål 3 -Skolekretsgrense
FAU leverer høringsinnspill med det utgangspunkt at skolen ikke skal legges ned. Derfor velger vi å ikke svare på dette spørsmålet.
Dersom det skulle bli aktuelt å måtte ta stilling til nye skolekretser mener vi det kreves en ordentlig redegjørelse og debatt rundt skoleskyss. Flertallet av elevene på MKOS vil få lang skolevei, med over 30 minutter på buss, èn vei. Dette mener vi er uakseptabelt for barn i alderen 5-12 år. Lovverket for skoleskyss sier dessverre ikke konkret på hva som er akseptabelt hva angår tid tilbrakt på transport til skolen, men her mener vi barnets beste må tas opp til vurdering, da sett i sammenheng med både skole og fritid.
Videre er det et aspekt at flere foresatte potensielt vil oppleve store utfordringer med logistikken i hverdagen. For å levere og hente på SFO må det kjøres omveier, noe som vil skape store utfordringer med arbeidstid og svært lange dager for barna.
Høringsspørsmål 4 – Eventuelt virkningspunkt
Da vi leverer høringsinnspill med det utgangspunkt at skolen ikke skal legges ned, velger vi å ikke besvare dette spørsmålet.
Høringsspørsmål 5 -Prioriteringer
Informasjon og fakta vi besitter for å kunne gi et skikkelig svar på dette spørsmålet er minimalt. Vi har ikke fått presentert tall som kan gi oss et godt nok grunnlag til å gi et gjennomarbeidet svar. Vi vet ikke de nøyaktige budsjettallene som spiller inn i verken reduksjon av stillinger eller ved strukturendring. De eneste tallene vi har å forholde oss til med strukturendringer er besparelser i drift. Vi føler derfor at vi ikke kan gi et skikkelig svar eller innspill på dette spørsmålet.
Høringsspørsmål 7
Mellembygd kultur-og oppvekstsenter, er slik navnet insinuerer, mer enn bare en skole. Det er et kulturelt og sosialt samlingspunkt. Bygget i seg selv er flittig brukt av lag og foreninger og har flere kvelder i uka full timeplan. Det blir sagt av flere at skolen er limet i bygda. Tar du bort limet er det mye annet som også løsner og faller bort.
I Mellembygda bor det mange småbarnsfamilier. Barnehagen har per dags dato 25 barn. Alle disse skal etter planen over på skolen i løpet av 5 år. I de fem årene må vi og kunne regne med at det kommer flere barn til barnehagen.Flere av småbarnsfamiliene, og familier som allerede har barn på skolen, ytrer at de ikke kan si med sikkerhet at de blir boende i Mellembygda dersom skolen legges ned. Barnas mulighet til å gå på en nærskole, nær hjemmet og i sin egen bygd,veier tyngre enn bostedsadresse, og man kanheller ikke ta det som en selvfølge at alle vil flytte innad i kommunen.
Det har sirkulert diskusjoner om at det tas for gitt at lærerne på MKOS ønsker å overflyttes til andre skoler. Slik saken har blitt framstilt virker det som de ansatte er brikker på et brett, som man bare kan flytte etter behov. MKOS har per i dag kvalifiserte og dyktige lærere – ikke ta disse for gitt! De har en sterk og kompetent stemme som også skal høres i denne saken, og vi mener kommunen skal være bevisst på hvordan en sak som denne kan påvirke de ansatte på skolene.
Videre luftes det bekymring fra foresatte hva angår logistikken i hverdagen. Mye bussing for de eldste barna og dermed lengre dager, i kombinasjon med fritidsaktiviteter, fører til mye stillesitting, tidsklemme og mindre tid hjemme som familie. For familier med yngre barn som benytter seg av SFO kommer faktor med henting og levering. FAU har fått tilbakemeldinger om at man i verste fall må se på reduksjon i stillingsprosent på jobb for å få logistikken til å gå opp, og for å prøve korte ned skole- og SFO-tiden til barna.
Vi vil avslutte med et lite eksempel for å belyse en mulig framtid for «Anne». Hun er 6 år og skal begynne i første klasse. I dette eksempelet er MKOS lagt ned og skolekretsen flyttet til Bjørkeng. Vi understreker at eksemplet belyser logistikken, og ikke andre faktorer som omhandler Bjørkeng. Begge foreldrene til Anne jobber på Bardufoss med arbeidstid fra 08.00 –15.30. For at de skal rekke jobb må Anne leveres på SFO ca 07.15, gjerne litt før. De kjører 25 min hjemmefra til SFO. De må altså forlate huset ca 06.45. Fra SFO kjører foreldrene 45 minutter til jobb. Det vil si at når de begynner sin arbeidsdag har de allerede en time kjøring bak seg. Etter jobb kjører de 45 minutter tilbake. Anne blir hentet mellom 16.15 og 16.30. De kjører 25 minutter hjem igjen og er hjemme senest 17.00. Anne har vært ute av huset i ca 10 timer. Hun har kjørt bil i omtrent en time, mens hennes foresatte har kjørt 2 timer og 20 minutter for å få logistikken til å gå opp. Eksemplet inkluderer ikke søsken som skal hentes/leveres i barnehage eller fritidsaktiviteter. For oss i FAU er det helt åpenlyst at dette ikke er en holdbar hverdag, for verken barn eller voksne. I dette eksempelet har vi brukt Bjørkeng som eksempel, men vi mener at uansett hvilken skole elevene hadde blitt flyttet til ville man funnet en “Anne”.
Summen av alle de overnevnte faktorene gjør at det for oss er uforståelig at en slik sak som skolestruktur ikke har konsekvensutredning eller en samfunnsøkonomisk vurdering. MKOS, og Karlstad, er nemlig ikke «bare» skoler, de er samfunnsviktige institusjoner som er avgjørende for folks hverdag og «bo-og blilyst» i bygda.