Høringsspørsmål 7- andre høringsinnspill
Det ser ut til at de foreslåtte skolestrukturendringene er tett knyttet opp mot kommuneøkonomien. I den forbindelse vil jeg minne om i hvilken retning den psykososiale- og fysiske helsen bland barn og ungdom er på vei, og kostnadene dette vil påføre samfunnet i en snarlig fremtid hvis ikke utviklingen snues.
Å øke mengden timer de aller minste barna MÅ sitte i ro grunnet lenger skoleskyss, samt øke antallet elever i klasserommene blir da muligens noe av det minst hensiktsmessige å gjøre.
Ved å legge ned småskoler som MKOS og Karlstad, påfører en òg stress og slitasje på foreldre som skal prøve å rekke SFO eller vennebesøk 2-4 mil unna for å underholde den fysiske sosiale kompetansen hos barna, det vil si å kunne møte klassekamerater etter skoletid eller medvirke i f.eks. idrettssammenhenger.
I en miljøsammenheng henger ikke dette på grep. Ikke alle har mulighet til å investere i en så kalt miljøvennlig elbil, men blir da ufrivillige bidragsytere til enda mere utslipp og slitasje på veiene.
Styrkene ved småskoler
Mange tidligere elever fra MKOS forteller om en trygg og nær skole. Nær både utfra avstand, men også i den forstand at avstanden mellom lærere, foresatte og venner var kort. Problemer ble sett og som regel kjapt tatt tak i, og elevene kunne også SE at lærere og foresatte, foresatte og foresatte, elever og lærere samt andre elever og deres egne foresatte snakket sammen og var til stede både på og utenfor skolen.
Faglig er det ikke noe som tilsier at disse elevene ikke gjør det like godt som elevene på de større skolene i kommunen. Ikke heller i den sosiale kompetansen og forståelsen for forskjeller mellom folk/familier. Muligens det motsatte.
Jeg vil trekke noen paralleller til min gamle skole i Sverige som hadde i snitt 40-50 elever i 1-6. klasse helt frem til tidlig 2000-tall da den ble lagt ned med liknende begrunnelser som gis i denne sak. Resultatet av nedleggelsen er en lang og grytidlig busstur, til en større skole der vold og trussel er blitt en del av hverdagen. Noen flere familier har ikke heller etablert seg her siden da.
Vedlikeholdet
Det er nokså absurd i seg at skolene i lang tid ikke har hatt en vaktmester og at kommunen har latt skolene forfalle slik at det nå blir brukt som en grund til nedleggelse.
Fremtiden for bygdesamfunnet
Den nærme skolen er en stor grund til at familier med barn eller som planlegger å få barn velger å flytte til en bygd. Skolebygget blir også brukt til mye av den aktivitet som samler innbyggerne ved 17. mai, konfirmasjoner, bursdager m.m.
Butikken er avhengig av et visst folketall og er veldig sårbar for nedgang.
Så dette handler om to bygders fremtid og hvis det ikke er en stor nok grund til å prioritere å styrke ledelsen, gjennomføre renovasjon av de skolebygg som virkelig trenger det, samt en innsats for å beholde de gode lærere som er der og lokke dit nye, så vet jeg ikke om konseptet «Bolyst» kan få stå for hele Målselv kommune.