Høringsspørsmål 1a
En god skole bør gi elevene god utdanning. Elevenes kunnskapsnivå og mestringsnivå, både sosialt og faglig, sier noe om kvaliteten i skolen. For at god læring skal skje, er elevenes trygghet og trivsel viktig. En skolehverdag uten mobbing og utestenging er en viktig indikator på kvalitet.
Vi mener også at engasjerte, dyktige, og dedikerte lærere har veldig stor betydning for kvaliteten ved en skole. Det er viktig at det er høy lærertetthet. Altså et høyt antall lærere i forhold til elever. Å være nok lærere gjør at man kan være tett på situasjonen i læring og lek, og slik kunne støtte og veilede elevene godt mot god trivsel og gode læringsprosesser.
Et godt arbeidsmiljø for lærerne er viktig, både gjennom faglig utvikling og kollegial tilhørighet og samarbeid. At de ansatte trives er viktig. God trivsel hos både lærere og elever vil skape gode synergier og gi et godt grunnlag for læring og utvikling.
Foreldrenes opplevelse og oppfatning av skolen sier også noe om kvalitet. Det er viktig at foreldre opplever samarbeidet med skolen som godt og konstruktivt. At prosesser fører til gode løsninger og resultater og at kommunikasjonen er god begge veier.
Indikatorene nevnt over, mener vi er med å danne et viktig grunnlag for all videre utdanning til elevene, sosialt og faglig gjennom sitt skole- og livsløp. De er viktige og elementære for å oppnå og bevare trivsel og kjenne på tilhørighet og inkludering. De vil være forebyggende medisin for frafall i skole og framtidig arbeidsliv.
Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen vil være verktøy som kan gi oss informasjon om dette.
Nasjonale prøver har vært benyttet i mange år for å kunne gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i utvalgte fag. Selv om vi over trekker fram elevenes kunnskaps – og mestringsnivå som viktige kvaliteter i skolen, er vi usikker på om nasjonale prøver vil være en riktig indikator for å måle det. Noen av grunnene til det, er blant annet feilene i resultat i nasjonale prøver fra 2014- 2021. (kilde: https://www.udir.no/tall-og-forskning/feil-i-resultater-fra-nasjonale-prover-20142021/) For Målselv sin del, med sine små skoler, vil utslaget for enkeltelvers resultat på prøvene også kunne slå ut mer statistisk, om man i det hele tatt kan stole på resultatet. (Noe man tydeligvis ikke kan, ref udir.) I kjølvannet av evalueringene av nasjonale prøver, leser vi også at Utdanningsforbundet har vedtatt på sitt landsmøte i 2023 at de ønsker å avvikle nasjonale prøver, og erstatte det med et bedre system. (kilde: https://www.utdanningsnytt.no/landsmotet-2023-nasjonale-prover-utdanningsforbundet/utdanningsforbundet-vil-avvikle-nasjonale-prover/380019 )
Oppsummert: Trygghet, trivsel blant elever og lærere, god kommunikasjon mellom skole og hjem, faglig dyktige lærere, fravær av mobbing og utenforskap, at elevene kan det som forventes faglig og sosialt etter endt skolegang er indikatorer vi ser på som viktig i en god skole.
Høringsspørsmål 1b
Skolen skal legge et godt utgangspunkt for livet til barna våre. En skole hvor elevene kjenner på trivsel og trygghet er gode, viktige og fundamentale faktorer for all aktivitet i skolehverdagen. Et inkluderende miljø, hvor elevene møter faglig dyktige, dedikerte lærere med varme og tydelighet, vil gi et godt grunnlag for et godt miljø og en god skole.
Det er viktig at skolen ligger nært, og at elevene har kort reisevei. Med reisevei mener vi ikke kun antall km fra hjemmet til skolen, men den faktiske tiden du bruker fra du går ut døra hjemme, til skolen starter, og til du er hjemme igjen. Jo flere som kan gå og sykle til skolen, jo bedre. De helsemessige sidene ved å kunne gå eller sykle til skolen, er udelt positive. Det samme kan ikke sies om de som har lang vei og må benytte seg av skoleskyss. Dette gjelder både kortsiktige og langsiktige helsemessige effekter. Kortsiktige effekter av lang skoleskyss med buss kan være kvalme, trøtthet, med de konsekvenser det også får på læring og livet generelt. Om skyssen er 10-15 km eller mer vil om lag en av fire elever oppleve fysisk ubehag grunnet skyssen. Langsiktige effekter er i forskning nevnt som nedsatt fysisk kondisjon, nedsatt rørlighet i rygg/hofteparti m.m (kilde: NF-RAPPORT NR: NR 3/2016 Spredt eller samla? Utredning av ungdomsskolestruktur i Vågan kommune s.25-26)Kort vei til og fra skole gjør også at elevene får mer fritid. De slipper å tilbringe unødvendig tid på transport, og de vil ha tid og energi til å delta på aktiviteter utenom skoletid. Kort vei vil kunne bidra til motivasjon, trivsel, og overskudd som vi tenker vil bidra til positivt inn i skolehverdagen. Vi synes spesielt dette er viktig for de yngste elevene, som bare er 5-6 år når de begynner på skolen.
En god skolestart mener vi er viktig. Å kjenne omgivelsene fra du starter i barnehagen til du går over i skolen, slik man gjør på dagens oppvekstsenter, ser vi på som positivt. Det vil være trygt og forutsigbart, og legger et godt grunnlag for møtet med skolehverdagen.
God kontakt mellom skole og hjem er viktig, og at denne kommunikasjonen går begge veier.Å kjenne på tilhørighet handler også om å bli sett - både av de voksne, men også elevene i mellom. På mindre enheter blir alle kjent med hverandre og/eller vet hvem alle er. Den enkelte elev blir mer synlig og miljøet oversiktlig. Dette kan gi rom for større fleksibilitet i forhold til variasjon i undervisningen. Eksempelvis er det lettere å bruke ute-/nærområdet aktivt når man er lærer for ei mindre elevgruppe. Det kan også gjøre det enklere å ta tak i situasjoner og utfordringer som oppstår med ei mindre elevgruppe.
Tilhørighet og nærhet til skolen kan også skapes gjennom felles aktiviteter. Dugnader hvor voksne og barn er sammen, kaféer, påskelunsj og grøtfest er eksempler på hvor tilhørighet og samhold bygges og tradisjoner og et godt miljø skapes og styrkes. Geografisk nærhet til skolen gjør dette mye enklere å få til.
Stabilitet og forutsigbarhet er en viktig faktor for en god skole. Vi trenger en skole med gode rammevilkår og en skole vi ikke trenger frykte for vil eksistere i framtida. Det vil gi trygghet og forutsigbarhet for elevene, men også for familiene og samfunnsstrukturen for øvrig.
Oppsummert: Hvor langt skolen ligger fra hjemmet mener vi har stor betydning for skolens kvalitet. Trivsel, trygghet, faglig dyktige lærere, motivasjon, overskudd, god kommunikasjon, god og trygg skolestart, tilhørighet, samhandling, nærhet, stabilitet og forutsigbarhet er alle viktige faktorer for god kvalitet i skolen.
Høringsspørsmål 2 – Struktur
Vi ønsker scenario 2, som er det eneste som styrker skolene.
Høringsspørsmål 3 – Skolekretsgrense
Vi ønsker ikke endring i skolestruktur/skolekretser, og ønsker ikke å besvare dette.
Høringsspørsmål 4 – Eventuelt virkningspunkt
Vi ønsker ikke endring i skolestruktur og ønsker ikke å besvare dette.
Høringsspørsmål 5 – Prioriteringer
Dette spørsmålet har vi ikke grunnlag nok til å kunne besvare. Vi stiller oss undrende til hele spørsmålet. Er uklart hva vi egentlig blir bedt om å velge mellom. Det virker som om vi blir bedt om hvordan man skal prioritere økonomisk mellom skolen og andre sektorer i kommunen, som for eksempel helse.
Høringspørsmål 6 - høringsspørsmål til barn
Kommentar til spørsmålet: Selv om disse spørsmålene er rettet til barn, undrer vi oss over hvilken stemme disse svarene skal ha inn i høringen, når det ikke stilles direkte spørsmål om hva de mener om nedleggelse av skolen deres.
Høringsspørsmål 7 – andre innspill
«De styrkene og ressursene vi utvikler i et godt lokalsamfunn tar vi med oss videre i livet. Å skape gode oppvekstvilkår og gode rammer for barn og unges oppvekst og utvikling er en av de viktigste oppgavene i samfunnet»
Vi synes de ordene sier det godt, og er hentet fra Helsedirektoratets “Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027”.
Som foreldre ønsker vi ei bygd med et levende samfunn. Vi ønsker at ungene våre ser og opplever verdien av samhold og samhandling på tvers av alder og gjennom ulike aktiviteter. Slik overføres verdier og det skapes tilhørighet som vi håper å se ringvirkningene av både her og nå, og i framtida.
De investeringer vi gjør for barna våre nå vil vi se ringvirkningene av i framtida. Vi må tørre å satse på barn og unge der de bor om vi ønsker at de skal ha tilhørighet, og et ønske om å bo her i fremtiden. Vi må tørre å satse på bygdene våre, om vi vil ha bygder.
Vi gjør alle et valg, og vi velger hvilket lokalsamfunn man ønsker å bo i og ta del i. For oss så har vårt lokalsamfunn viktige kvaliteter og verdier, som vi vil hegne om og føre videre. Skolen er en helt sentral pilar i bygda.
Kommuneplanens samfunnsdel
Målselv kommune har for kort tid siden vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel, 2022-2032. Planen legger føringer for kommunens arbeid i planperioden. Folkemøter ble avholdt i forkant, og vi kjenner på optimisme og tro på framtida når vi leser planen. I samme tid opprettes Bolyst-prosjektet og i disse dager utvides denne satsingen med to stillinger innen stedsutvikling. Parallelt foreslås to skoler lagt ned - begge lokalisert i hvert sitt geografiske satsingsområde i forhold til stedsutvikling. Med andre ord foreslås det å legge ned det som i samfunnsplanen er beskrevet som navet og livsnerven i bygdene.
Når skolen er den viktigste grunnpilaren for Mellembygd og Karlstad, så er det vel nettopp å bygge opp rundt dette vi må fokusere på gjennom Bolyst og stedsutvikling? Er det ikke defensivt å ikke se synergiene av en slik investering før man foreslår nedleggelse av to skoler - men også i stor grad livet - i to bygder?
Av lokale satsingsområder, skal det ifølge samfunnsplanen for Mellembygd, f.eks. tilrettelegges for:
a) Boligbygging
b) Frivilligheten
c) Levende sentrum
d) Næringsdrivende
Hvordan vil disse satsingsområder påvirkes av skolestrukturendring?Dette skulle vi helst ønsket at en samfunnsanalyse hadde gjennomgått, men vi kan nevne følgende:
a) Tilrettelegge for boligbygging – Unge mennesker i etableringsfasen vil vel gjerne bygge bolig i relativ nærhet til en skole/barnehage. Hvordan vil en kommunal strategi for bosetting virke inn på framtidas elevtall?
b) Tilrettelegge for frivilligheten
Frivilligheten i Mellembygd er storbrukere av Samfunnshuset, som MKOS er en del av. Her kan nevnes Møteplassen, Mellembygd Mannskor, Bygdekvinnelaget, Kalottspel, Mellembygd Idrettslag m.m. Vi frykter at neste steg etter en eventuell nedleggelse av skolen vil være at Samfunnshuset også lider samme skjebne.
Det vil være stikk motsatt av å tilrettelegge for frivilligheten.
c) Levende sentrum: Om MKOS legges ned vil det kunne medføre fraflytning og mindre liv i sentrum. Skolenedleggelse vil bidra negativt til et levende sentrum i Mellembygda.
d) Tilrettelegge for næringsdrivende: I Mellembygd er vi så heldige å ha en glimrende nærbutikk, Joker Sandmo. Skal kommunen legge til rette for denne næringen, så kan man ikke legge ned skolen. En fremtidig satsing på denne butikken krever jo at de har tro på det lokale kundegrunnlaget. I tillegg drives det innen skogbruk og jordbruk, hvor både melk og kjøtt produseres i bygda vår. Vi lever i ei usikker tid, og disse næringene er viktig. Da må vi legge til rette for at det skal være mulig å bo og drive i kommunen vår.
Kommentar til høringen og høringsspørsmålene – Kvalitetsbegrepet som premiss
I tillegg til de samfunnsmessige sidene rundt høringen, ønsker vi også å si noe om selve høringsprosessen. Det er kommet uttalelser fra både administrasjonen og flere politikere, som klart og tydelig slår fast at denne saken handler om kvalitet i skolen. Da må man ha en felles, entydig definisjon på hva som menes med kvalitet. (https://www.nyetroms.no/malselv-skolestruktur/skolestruktur-saken-tar-en-helt-ny-vending-onsker-at-ordforeren-skal-trekke-hele-saken/457352)
Om man skal tro på administrasjonens og politikernes utsagn, at saken kun dreier seg om kvalitet, så betyr det at også spørsmålene om struktur dreier seg om kvalitet. Og dermed, ikke om økonomi.
Ut fra dette handler altså spørsmålet om skolestruktur om kvalitet. Sikring av kvalitet skal ligge til grunn når man skal behandle skolestruktur.Normalt når man skal ta stilling til et viktig spørsmål må man først definere betydningen av spørsmålet. En paradoksal svakhet ved denne høringen er at spørsmål 1 (kvalitet) kommer i samme runde som de andre spørsmålene, som er avhengig av at man vet definisjonen på kvalitet i skolen. Altså vil svarene på spørsmål 2, 3, 4 og 5 være helt avhengig av hver enkelts svar på spørsmål 1.
Om dette ikke stemmer, så betyr det at høringsspørsmål 2 (om struktur) per definisjon ikke er avhengig av kvalitet. Det betyr igjen at strukturspørsmålet, og spørsmål om skolesammenslåing skal baseres på andre faktorer. I faktabladene om skolene er antatte fremtidige besparelser i kroner tatt med, mens faktabladene dessverre sier lite om hvordan kvaliteten i skolen påvirkes av ulike tiltak. I politisk vedtak i kommunestyret 120/23 (8/11-23) ble det bedt om faktagrunnlag, med løsninger og effekter av disse. Effektene som er beskrevet av «løsningene» er hovedsaklig økonomiske. Til tross for at kommunestyrevedtaket ikke spesifiserer at det skal fokuseres på det.
Prosessen med utredning av kvalitet, og herunder skolestruktur, bærer preg av hastverk når man ikke rydder i begrepene før man skal ta stilling til så viktige spørsmål.
Hvorfor tar man ikke først en runde for å finne ut hva kvalitet er? Så, etter at det er klarlagt, er man klar til å finne ut hvordan man skal oppnå god kvalitet.
Kaos i prosessen
Midt i høringsperioden ble det fullstendig kaos, og ble det sagt at saken skulle trekkes. Dette medførte at mange trodde saken og høringsprosessen kom til å stoppes. I forbindelse med dette er det igjen poengtert at prosessen handler om kvalitet. (kilde: Nye Troms 16.januar 2024 https://www.nyetroms.no/malselv-skolestruktur/skolestruktur-saken-tar-en-helt-ny-vending-onsker-at-ordforeren-skal-trekke-hele-saken/457352)
I kommunestyremøte 7.februar 2023 blir det bestemt at saken fortsetter, men med 2 ukers forlenget frist. Utgangspunktet for å fortsette er at man bl.a. ønsker innspill hvordan øke kvaliteten i Målselvskolen:
«Kommunestyret er opptatt av å få gode innspill og forslag på løsninger for økt kvalitet i Målselvskolen og rekruttering av kvalifisert personell. Kommunestyret ber derfor kommunedirektør fullføre høringsprosessen»
Fra administrasjonen i kommunen fremkom det derimot følgende den 5.februar:
«I tilstandsrapportene og i flere av dokumentene det vises til i saken er ikke bakgrunnen for høringen at det er et realistisk bilde å bedre kvaliteten i saken. Bakgrunnen er at man i sektoren står overfor store utfordringer knyttet til tilgang på kompetanse, og særlig ledelse. Den eksterne anbefalingen sier derfor at man må se på struktur for å kunne opprettholde kvaliteten i skolen i tiden som kommer»(https://www.malselv.kommune.no/spoersmaal-fra-fau-mkos-og-fau-karlstad-5-februar.607679.no.html)
Vi regner da med at administrasjonen tar vedtaket fra kommunestyret til grunn, og revurderer sitt syn på hva som skal oppnås med denne saken. Politikerne har sagt klart og tydelig fra at det er snakk om innspill for å øke kvaliteten.
Tilgang på kompetanse
I høringsdokumentets oppsummering (s.22) er det gitt en kommentar om at kvalitet er subjektiv, og at «tilgangen på kompetanse vurderes å være hovedutfordringen knyttet til å opprettholde kvalitet i Målselvskolen. Det er en økende utfordring, særlig på ledersiden.»
Vi klarer ikke å finne i faktagrunnlaget hvordan dette løses ved skolenedleggelse. Faktagrunnlaget peker på at det er på ungdomsskolen problemet med kompetanse er størst. Hvordan løses det med å legge ned MKOS og Karlstad? Dette misforholdet mellom problemstilling og scenarier er også beskrevet i leserinnlegg i Nye Troms (Godt nok faktagrunnlag i skolestruktursaken? https://www.nyetroms.no/godt-nok-faktagrunnlag-i-skolestruktursaken/456299)
Vi mener kommunen må tenke annerledes for hvordan man gjør seg til en god og attraktiv arbeidsplass for lærere og andre skolearbeidere. I stedet for å true med nedleggelser, bør kommunen ha en strategi på å gjøre seg som en attraktiv arbeidsplass. Legg heller vekt på de positive tingene og styrkene ved å ha skolene rundt omkring i bygda. Man må selvsagt også se på økonomiske virkemidler for å beholde og rekruttere lærere.
Skoleprestasjoner
Det finnes hos noen en oppfatning av at store skoler gir bedre skoleprestasjoner enn små skoler. Det kan snarere vise seg å være motsatt. I rapporten «Spredt eller samla» oppsummeres det slik:
Relevant norsk og internasjonal forskning viser ingen systematiske forskjeller mellom store og små skoler når det gjelder skolefaglige prestasjoner til elevene.
- Når det gjelder sosial læring, synes små skoler med elevtall ned til 10-15 elever paradoksalt nok å gi elevene gode vilkår. Dette skyldes den mer omfattende samhandling på tvers av alder og kjønn både i skoletimene med aldersblanda grupper/klasser og i friminuttene.
- De små skolene, særlig om de funksjonerer samfunnsaktivt, er viktige og ofte eneste samlende institusjon i grenda eller bygda.
- Det er sannsynliggjort at eksistensen av barnehage og skole i et lokalsamfunn kan være avgjørende for nyetablering av familier på stedet og dermed for bosettinga på lengre sikt
(NF-RAPPORT NR: NR 3/2016 Spredt eller samla? s. 25-26)
Konsekvenser av eventuell nedleggelse – helt ubelyst!
Faktagrunnlaget nevner ikke hva negative konsekvenser av skolenedleggelse vil være. Det er henvist til at det ikke er et krav om samfunnsøkonomisk analyse ved eventuell endring av skolestruktur. (kilde: Høringsdokument Skolestruktur 2024 s. 22).
Vi krever herved en samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene før en eventuell nedleggelse av skoler i Målselv kan behandles videre. Analysen må ta hensyn til innspillene som kommer inn i denne runden.
Oppsummert:
- En nedleggelse av skolene vil gi for lang skolevei for mange av våre 5- og 6-åringer.
- En nedleggelse av skolene vil ødelegge de gjeldende bygdene. Det ønsker vi ikke.
- Vi savner og krever en samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av en eventuell nedleggelse av to barneskoler.
- Vi opplever et stort sprik og et motstridende arbeid mellom vedtatte satsingsområder i kommunens samfunnsdel kontra forslagene i denne høringen.
- Vi forventer at prosjekt Bolyst viser engasjement rundt bygdenes eksistens.
- Vi synes den politiske prosessen i denne saken er kritikkverdig.
- Vi synes faktagrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å kunne gi gode høringssvar som den politiske beslutningen skal fattes på.
- Vi ønsker å beholde liv i bygdene i kommunen vår.
- Vi ønsker å beholde skolene ved MKOS og Karlstad.