1a. Hvilke indikatorer forteller noe om Målselvskolens kvalitet?
Vi mener den viktigste indikatoren på kvalitet i barneskolen er at elevene kan det som forventes av dem når de går ut 7.klasse, dvs. at elevene faglig holder et nivå som er forventet ved overgang til ungdomskolen.
Videre mener vi at barnas trivsel og i hvilken grad mobbing forekommer, er viktige indikatorer på skolekvalitet. At elevene har opplevd en trygg, god og støttende barneskoletid, vært sosialt inkludert, ikke har vært utsatt for mobbing eller utstrakt utestengelse og at de har lært seg å samhandle med andre elever er viktig for trivsel og læring, og for videre utdanningsløp.
Det er også viktig at lærere og annen personell ved skolen er trygge, engasjerte og faglig dyktige og at skoleledelse og skoleeier legger til rette for, og støtter, personellet i sin faglige utvikling. Det er og viktig med god kollegastøtte og samarbeid i lærerkollegiet.
Høy lærertetthet er en annen viktig indikator på skolekvalitet, dvs. at det er få elever pr lærer.
Faglig dyktige lærere og trygge stabile voksne som kan lære elevene alt de må kunne er selvsagt en grunnpilar i en god skole.
1b Hvilke faktorer påvirker kvalitet?
Vi mener trygghet i skolehverdagen er en viktig enkeltfaktor for at elevene skal oppnå godt læringsutbytte. Trygghet er tett forbundet med trivsel og trivsel øker lærelysten. En elev som trives på skolen og føler trygghet vil i de fleste tilfeller og ha en god sosial tilhørighet. Alt dette legger et viktig fundament for å kunne fullføre skoleløpet, noe som er hovedmålet for Målselv kommunes strategiske oppvekstplan. Trygge, engasjerte voksne som arbeider i skolen, er viktig for å skape trivsel og trygghet.
På mindre skoler blir den enkelte elev mer synlig og det blir enklere for hele lærergruppen å ta tak i eventuelle utfordringer. På et oppvekstsenter vil skolen kjenne elevene godt allerede ved oppstart i 1.klasse. Dette er en trygghet for elever, foreldre og lærere. Det gir og større forutsigbarhet for elever med spesielle behov, noe som igjen er gunstig for eleven og dens foreldre.
Nærhet til skolen er og en viktig faktor som påvirker kvaliteten i skolen. Nærhet i form av god skole-hjem kontakt og nærhet i form av fysisk avstand til skolen. Lang skolevei har mange negative konsekvenser for elevene. Det kan gå ut over overskudd, motivasjon, fysisk helse, trivsel og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og besøke klassekamerater. Alt dette kan i sin tur virke inn på elevenes læringsresultater.
På et lite oppvekstsenter lærer elevene tidlig å omgås andre barn på tvers av aldersgrupper. Det er viktige egenskaper for fremtiden og gir også en større trygghet i skolehverdagen og i overgangen fra barnehage til skole. Dette kan ses på som en faktor som er med på å påvirke skolemiljøet positivt, noe som igjen fører til en god skolehverdag.
Skoleeier er en annen viktig faktor som påvirker kvaliteten i skolen. De skal sørge for gode rammevilkår for skolene. De har ansvar for å skape trygghet for alle skolene i kommunen. Per i dag har skoleeier lagt opp til en prosess som skaper utrygghet blant elever, foresatte og lærere. Dette har en negativ innvirkning på kvaliteten for de gjeldene skolene. En nedlegging av skoler kan være med å påvirke tryggheten og trivselen i en negativ retning for de elevene som mister nærskolen sin.
2. Hvilke(t) av de fem scenario i kapittel 3.1 bør ligge til grunn for fremtidig skolestruktur?
Scenario 2 – styrke ledelsen ved de minste skolene - er det eneste alternativet som styrker skolene, og som dermed er det alternativet vi mener er det beste.
Å legge ned skolene i Mellembygd og på Karlstad vil, slik vi ser det, være ødeleggende for de nevnte bygdene. Det samholdet skolen skaper i bygdene vil være vanskelig å opprettholde. Skolene i disse bygdene har vært en viktig faktor for mange småbarnsfamilier som har flyttet til bygdene siste årene. Uten skolen har flere barnefamilier signalisert at de blir å forlate ikke bare Mellembygd/Karlstad, men Målselv kommune.
Vi skulle ønske kommunen ville komme med mer offensive og fremtidsrettede forslag der hele skolestrukturen og lærer-rekruttering ble styrket. Det er vist at økonomiske insentiver har positiv effekt på rekruttering av lærere til skoler i utkantstrøk og skoler det ellers er vanskelig å rekruttere til (https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03054985.2020.1775566%20 ). Det er og mulighet å se på mange andre løsninger for å styrke kvaliteten i skolen uten å legge ned skoler (https://www.forskning.no/hogskolen-i-innlandet-land-og-regioner-partner/forskeren-fant-bygdeskoler-som-gjorde-det-bedre-enn-landsgjennomsnittet-hvordan-fikk-de-det-til/2138566?fbclid=IwAR2me94Y5aC5MHLV7zehYQUMI4o4W5pTLgrSqJgBhfrhB1c--r4-FF1WU6o ). Dette er noe vi hadde forventet av en bolyst-kommune. I dagens digitale samfunn kan man se mange muligheter løsninger for å skape større fagfelleskap. Slik jobber allerede mange bedrifter og universiteter rundt omkring i verden.
Det er overraskende og kritikkverdig at høringsdokumentet kun skisserer økonomisk effekt av de forskjellige scenarioene og ikke tar for seg andre effekter av en forandring av skolestruktur, eksempelvis hvordan dette kan påvirke skolevei, nærmiljø, fritidstilbud, lokalmiljø etc.
3. Dersom MKOS legges ned, hvordan bør skolekretsene fastsettes?
Å skulle splitte elvene fra MKOS på forskjellige skoler er for oss helt uaktuelt. Å legge nærskoleprinsippet til grunn vil splitte barnekullene i Mellembygd på tvers av skoleklasser og vennerelasjoner. Dette vil være svart skadelig for samholdet bland barn og unge i bygda.
For øvrig ønsker vi ikke å uttale oss om dette på dette tidspunkt ettersom vi ønsker at MKOS skal bestå.
4. Dersom det gjøres skolestrukturendringer. Når bør disse endringene tre i kraft?
Vi ønsker ikke endringer i skolestruktur.
5. Bør reduksjoner i økonomiske rammer løses gjennom reduksjon i stillinger i tråd med elevnedgang ved de enkelte skolene eller ved strukturendringer?
Vi opplever at dette spørsmålet er uklart, selv etter å ha lest presiseringen fra kommunalsjefen for oppvekt og kultur ( https://www.malselv.kommune.no/spoersmaal-fra-fau-mkos-og-fau-karlstad-5-februar.607679.no.html ).
Det ser ut til at vi skal besvare om vi 1) foretrekker å bevare skolestruktur med økt sårbarhet grunnet færre stillinger i tråd med nedgang i elevantall, eller 2) forandre skolestruktur og bevare overtallige lærere om elevantallet gå ned.
På ingen plass i faktagrunnlaget beskrives slike scenario. På siden 20 i høringsdokumentet står det at i løpet av en 5-10 års periode vil det bli behov for 17 færre grunnskolelærere i kommunen grunnet nedgang i elevantall. Er det altså slik å forstå at kommunen spør om de enten skal si opp 17 lærere/nedbemanne med naturlig avgang, eller legge ned skoler og beholde 17 lærere, som egentlig er overtallige utfra elevantallet? I praksis innebærer det rekruttering av 17 lærere ettersom kommunalsjefen mener naturlig avgang kan løse overtalligheten i fremtiden. Grovt regnet utgjør vel 17 ekstra lærerstillinger en merkostnad for kommunen på rundt 13-15 millioner per år. Har Målselv kommune råd til å holde på overtallige lærere om man forandrer skolestruktur?
Dette høringsspørsmål har vi på ingen måte fått nok bakgrunnsinformasjon til å kunne besvare, men generelt kan vi si at vi ønsker ikke forandringer i skolestruktur.
6. Høringsspørsmål for barn
Disse spørsmålene er ikke til for oss, men vi ønsker å spille inn at det er kritikkverdig at høringsparten som blir mest berørt av en eventuell skolestrukturendring ikke blir spurt direkte om hva de mener om en eventuell nedleggelse av skoler i Målselv kommune. Ingen av de skisserte høringsspørsmålene for barn handler nemlig om skolenedleggelse.
7. Andre høringsinnspill
Vi har valgt å samle våre andre høringsinnspill nedenfor under spesifikke underrubrikker.
Bakgrunnen for høringen og valg av høringsspørsmål
Gjennom høringsprosessen har det vært uklart for oss hva bakgrunnen for denne høringen egentlig er. Er det utfordringer med rekruttering av kvalifiserte lærere eller er bakgrunnen for høringen egentlig trang økonomi? Vi opplever stor uoverensstemmelse mellom det som kommuniseres fra administrasjonen på forskjellige tidspunkt og hva politikerne mener. Den 14. desember 2023 ble kommunalsjef for oppvekt og kultur i Målselv kommune intervjuet av Nye Troms i forbindelse med denne høringen. I artikkelen ble det beskrevet at for kommunalsjefen “...handler ikke skolestrukturen om det økonomiske, men om tilgangen på kvalifiserte lærere” (https://www.nyetroms.no/malselv-kommune-pressekonferanse-skolestruktur/disse-to-skolene-kan-sta-i-faresonen-neste-ar/451569). Videre sier kommunalsjefen i samme intervju “Hvis det i morgen lander 100 kvalifiserte lærere her, så er det ingen grunn til å legge ned skoler av kvalitetshensyn”.
Våre folkevalgte kommunepolitikere har gjennom hele høringsprosessen vedholdt at høringen handler om kvaliteten i Målselvskolen og rekruttering av kvalifiserte lærere. Vedtak på sak 10/24 fra kommunestyremøte 7. februar 2024 lyder:
“Kommunestyret er opptatt av å få gode innspill og forslag på løsninger for økt kvalitet i Målselvskolen og rekruttering av kvalifisert personell. Kommunestyret ber derfor kommunedirektør fullføre høringsprosessen.”
Samtidig kan man lese i faktagrunnlaget for høringen, i kommunestyrevedtaket fra 8. november 2023 og i presiseringer fra kommunalsjefen, at høringen er et resultat av Agenda Kaupangs tredje hovedanbefaling, der hverken rekrutteringsutfordringer eller kvalitet i skolen er nevnt:
“Gitt elevtallsutvikling de neste 10-15 årene og en relativt presset økonomisk situasjon, bør ressurssituasjonen og skolestruktur avklares på sikt. Agenda Kaupang anbefaler en åpen, kunnskapsbasert og involverende prosess der politikerne har hånda rattet, fagfolkene tett på prosessen og lokalbefolkningen involvert og informert.”
Som svar på spørsmål fra en av kommunenes innbyggere om hvordan nedleggelse av MKOS og/eller Karlstad skal styrke kvaliteten i Målselvskolen, svarer kommunalsjefen at det ikke handler om å styrke kvaliteten i Målselvskolen, men å opprettholde den gjennom å redusere antallet skoler, og at vedlikeholdsetterslepet på skolebyggene er en bidragene årsak til at skolestrukturen skal vurderes (https://www.malselv.kommune.no/spoersmaal-fra-stian-loevberg-26-02.608872.no.html).
Vi som innbyggere opplever at tilliten til saken og prosessen er svekket. Saken ble opprinnelig fremstilt som en utfordring knyttet til rekruttering av kvalifiserte lærere, uten at økonomiske hensyn ble fremhevet. Kommunen har ikke vært tydelig på at dette egentlig handler om “å berge stumpene”. Ikke heller er dette tydelig beskrevet i høringsdokumentet. Først etter diverse spørsmål fra kommunens innbyggere kommer det frem at saken i hovedsak handler om økonomi og om å berge kvaliteten i skolen gjennom å redusere antallet skoler og dermed minke sårbarheten. Vi opplever en betydelig uoverensstemmelse mellom kommunestyrets ønske om å innhente innspill gjennom høringen for å forbedre skolekvaliteten og rekruttere kvalifisert personell, og administrasjonens synspunkt om at endringer i skolestrukturen ikke vil bidra til økt kvalitet. Dette er spesielt problematisk ettersom høringens hovedfokus nettopp er skolestrukturen. Vi lurer også på hvorfor vi skal svare på høringsspørsmål om subjektive meninger om indikatorer og faktorer som påvirker kvalitet i skolen, når hele saken handler om trang økonomi, små enheter og mindre barnekull som gjør organisasjonen sårbar? Hvorfor er det ingen høringsspørsmål om tiltak for lærerrekruttering og økt kvalitet i skolen, når kommunestyret angivelig ønsker innspill på dette? Vi kjenner oss ikke informert i denne prosessen og den kan foreløpig ikke beskrives som hverken særlig åpen eller kunnskapsbasert, slik som Agenda Kaupang anbefaler.
Agenda Kaupangs rapport
Høringen om skolestruktur bygger på Agenda Kaupangs tredje hovedanbefaling i rapporten “Kvalitet i skolen”. Rapporten tilegnes altså mye vekt og må anses som et av de viktigste dokumentene i denne saken. På side 6 er det kort beskrevet at det ble gjennomført fem dybdeintervjuer og et ukjent antall fokusgruppeintervjuer, i tillegg til noen workshops. Dette danner grunnlag for rapporten sammen med kvantitative data fra diverse kilder. Det er ikke videre beskrevet hvordan disse intervjudataene ble samlet inn eller behandlet. Det er ikke lagt ved en intervjuguide eller noen eksempler på transkripsjoner av intervjuene slik at datainnsamlingsprosessen er gjennomsiktig og resultatene etterprøvbare, slik man hadde forventet av god praksis. Kildehenvisningsteknikken i rapporten er også kritikkverdig. Eksempelvis kan man lese på side 51:
“...selv om Nordlandsforskning ikke har klart å vise en klar sammenheng mellom fraflytting og nedleggelse av skoler.”
Dette utsagnet, som er særdeles viktig i dagens situasjon, har ingen kildehenvisning. Vi tok derfor kontakt med Agenda Kaupang og fikk svar etter purring. De tror at utsagnet kommer fra en rapport fra Norsk senter for bygdeforskning som ikke er nevnt i litteraturlisten. Originalutsagnet lyder:
“I skolelokaliseringsprosjektet viste ulike delstudier blant annet at liten skole i seg selv ikke betydde dyrere skole (Løvik 1992), at nedleggelser av skoler ikke umiddelbart førte til utflytting, men heller mindre innflytting og uttynning av lokalsamfunnet på sikt».
Agenda Kaupang har altså valgt å nevne at denne studien fra 1992 viste at skolenedleggelser ikke umiddelbart førte til utflytting, men de har unnlatt å nevne at skolenedleggelse bidrar til mindre innflytting og uttynning av lokalsamfunnet på sikt ifølge samme rapport.
Selv om rapporten fra Agenda Kaupang utvilsomt bidrar til diskusjonen om skolekvalitet, er det essensielt at datainnsamlingsprosessen og kildehenvisninger er gjennomsiktige og etterprøvbare for å sikre rapportens integritet og nytteverdi. Med disse eksemplene ønsker vi å belyse at også denne rapporten bør ses på med et kritisk blikk, og vi håper våre folkevalgte politikere ser behovet for en gjennomsiktig, objektiv konsekvensutredning av hva en eventuell skolenedleggelse i Målselv vil medføre.
Vi ønsker og å nevne at den 21. januar 2022, sendte FAU ved MKOS en tilbakemelding/klage til Agenda Kaupang og kommunalsjef for oppvekst og kultur etter gjennomførte workshops i forbindelse med datainnsamling for nevnt rapport. Vi fikk aldri noe svar på vår henvendelse, men vi mener at det er viktig at våre erfaringer med denne prosessen kommer frem. Dette skrev vi den gang:
«I anledning prosjektet «Kvalitet i Målselvskolen» ble vi som foreldrerepresentanter invitert til to workshoper med Agenda Kaupang på Høgtun kulturklynge. I etterkant av møtene har vi snakket sammen og ønsker å komme med noen tilbakemeldinger og presiseringer:
- Vi opplevde at mesteparten av tiden i begge workshopene gikk med til å presentere bakgrunnsinformasjon for oppdraget og arbeidsmetode. Innspillene vi ble bedt om å komme med var få og abstrakte: «Hva synes du som foreldrerepresentant er viktig for å styrke Målselvskolen?», og «Hva er risiko med å løfte sammen?». Det siste eksempelet opplevdes provoserende da vi ikke ble presentert for noen konkrete forslag/tiltak som vi kunne vurdere utfra et risikoperspektiv. Vi skulle i stedet drodle fritt om å «løfte sammen».
- Oppsummeringen fra den første workshopen ble delt med oss dagen før den neste workshopen og vi har fortsatt ikke fått noen oppsummering/referat fra den andre workshopen som ble avviklet for to måneder siden.
Da mange må ta fri fra jobb for å være til stede på slike workshoper hadde vi forventet konkret informasjon om hvilke tiltak/anbefalinger Agenda Kaupang blir å legge frem for kommunestyret, og hatt sjanse å gi våre innspill til disse. Vi ønsker å presisere at vi ikke kjenner at vi har fått ta del i, og gi våre innspill til, noen konkrete resultater, konklusjoner, problemstillinger eller anbefalinger om kvaliteten i Målselvskolen.
Vennlig hilsen,
Charlotta Rylander, Marte Frihetsli, Nina Fjeldet
Foreldrerepresentanter ved Mellembygd kultur og oppvekstsenter«
Manglende konsekvensutredning
En eventuell skolenedleggelse i Mellembygd og/eller Karlstad kan ha store negative konsekvenser for den enkelte elev, barnefamilier i etableringsfasen, lokalt nærings- og kulturliv og for generell bolyst og innbyggerantall. Likevel er det ikke bestilt noen objektiv samfunnsøkonomisk analyse eller konsekvensutredning i denne saken. Vi ønsker at politikerne evner å se det større bildet i denne saken, og vil oppfordre alle politikere som bryr seg om hele Målselv kommune til å sikre at objektive fakta kommer på bordet i denne prosessen.
Konsekvenser av en eventuell skolenedleggelse
Det er mange mulige negative konsekvenser av en skolenedleggelse. Som nevnt ovenfor bør disse belyses i en separat og objektiv konsekvensutredning, men vi har likevel valgt å nevne noen vi mener er viktige.
Ved en eventuell skolenedleggelse vil alle elevene ved de berørte skolene bli avhengig av skoleskyss. For de som allerede har skoleskyss vil denne forlenges betydelig. For de som bor lengst unna skolen vil transporttiden til nærmeste skole bli opp mot 1 time kjøretid en vei, i og med at bussen må kjøre avstikkere av hovedfartsåren for å hente elever. Dette gjøres i dag i forbindelse med skoleskyss til MKOS. Ved beregning av skysstid må altså dette tas inn og ikke bare kjøretid korteste vei fra hjemmet og til skolen.
Konsekvensene av lang skoleskyss er mange. Elevene blir slitne av lange bussturer, noe vi må anta vil gå ut over andre fritidsaktiviteter og sosiale arenaer. I tillegg til lang skolevei vil mange av barna og ha lang vei til fritidsaktiviteter og venner. En konsekvens av dette kan være økt utenforskap, og dårligere trivsel. En annen og alvorlig konsekvens av skoleskyss er de fysiske konsekvensene. Disse blir oppsummert av Nordlandsforskning i rapporten “Spredt eller samla? Utredning av ungdomsskolestruktur i Vågan kommune”, https://nordlandsforskning.no/sites/default/files/files/NF%203_2016_84s%20%283%29.pdf . De skriver blant annet at elever med skoleskyss er i dårligere fysisk form enn de som kan ta seg frem til skolen av egen maskin, og de som har lang reisevei (>40 min) er i dårligere form enn de med kortere reisevei. Videre viser de at skoleskyss øker risikoen for ryggplager, overvekt og fedme og minker balanseevnen og bevegeligheten i hoftepartiet. Det er og mange elever som opplever fysisk ubehag i form av blant annet bilsyke, kvalme og hodepine som sitter igjen lenger etter avsluttet bussreise. Videre mener de “... mens skyssen reint fysisk ikke skaper problem i det hele for flertallet av elevene, er det for de 20-30 prosentene som har plagene, ei påkjenning som de MÅ leve med over mange år. Dette bryter med at skolen ikke bare er en forberedelse for det voksne liv, men må legges til rette slik at alle elevene har det bra under skoletida, også fysisk og sosialtnoe alt Folkeskolekomitéen av 1963 slo fast i si innstilling (KUD 1965, s. 113).»
Målselv er en geografisk stor kommune. Vi som bor i Mellembygd opplever allerede at vi bruker mye tid på kjøring til jobb, fritidsaktiviteter, handel etc. Barna velger ikke sine venner utfra hvor de bor. Hvis barna våre skal starte på en skole langt fra hjemmet kommer dette til å medføre at de også ønsker å besøke venner, være med i bursdager og fritidsaktiviteter langt hjemmefra, hvilket igjen øker tiden hver familie bruker på transport. Det er hverken gunstig for privatøkonomien eller miljøet i en tid da bærekraft bør stå i fokus.
Andre mulige negative effekter av å legge ned en skole kan inkludere økt fraflytting, reduksjon i befolkningstall, fall i boligverdier, oppsplitting av det sosiale miljøet, samt avvikling av lokalt næringsliv og tilbud innen fritid og kultur. Det er essensielt at disse konsekvensene blir nøye vurdert og utredet.
Er skolenedleggelser i tråd med vedtatt kommuneplan?
Kommuneplanens samfunnsdel 2022-2032, ble vedtatt i 2022 og er, ifølge Regjeringen, et verktøy for strategisk overordnet styring (https://www.regjeringen.no/contentassets/493007ab4f9349a295a34982f77173ec/t-1492.pdf ). Å legge ned skoler med de konsekvenser det har, er ikke, slik vi ser det, i tråd med den vedtatte kommuneplanen. Den sier blant annet:
“Bolyst og blilyst handler om livskvalitet, trivsel og omdømmebygging. Bygging av sosialt bærekraftige lokalsamfunn som er inkluderende forebygger utenforskap og ensomhet blant innbyggerne. Rekruttering av relevant kompetanse er allerede i dag en utfordring både for kommunen og for private arbeidsgivere. Vi må satse på bolyst for å skape et attraktivt lokalsamfunn for dagens og fremtidens innbyggere og arbeidstakere.”
Videre konkluderes det med at:
“Folkemøtene viser en bred støtte til skolestrukturen. Skolen og barnehagen er navet i bygdene. I tillegg til funksjonen som skole fungerer byggene som samfunnshus og møteplass etter skoletid.”
“Målselv skal legge til rette for gode møteplasser, et bredt kultur- og kulturskoletilbud, et aktivt friluftsliv og attraktive idrettsarenaer i hele kommunen.”
For å nå disse målene om bærekraftige lokalsamfunn, trivsel, livskvalitet og muligheter i hele kommunen så er en grunnforutsetning at skolene i Mellembygd og på Karlstad består og styrkes. Når vi og ser på kommunens satsingsområder for Mellembygd listet i samme plandokument så er det svært utfordrende å skulle klare dette uten nærskolen.“
- Tilrettelegge for boligbygging
- Tilrettelegge for frivilligheten
- Tilrettelegge for et levende sentrum
- Tilrettelegge for næringsdrivende (eksisterende og nyetableringer) herunder Målselv Fjellandsby og Målselvfossen
- Tilrettelegge for gang- og sykkelveger etter prioriteringene i Trafikksikkerhetsplanen”
Slik vi ser det ligger mye argumentasjon for å beholde skolene allerede inne i vedtatte planprogrammer i kommunen. Bolyst, blilyst, utvikling av tettsteder, ønske om å være en kommune folk flytter til. Disse målene er avhengig av at hele kommunen tas i bruk og utvikles.
Gjennom å styrke bygdene økes bolyst. Det er mange barnefamilier uten familiær tilknytning som de siste årene har flyttet til de mindre bygdene. Å klare å holde på disse og lokke til seg flere kan være en viktig faktor for å stoppe nedgangen i elevtallet på de mindre skolene. Et stabilt elevtall kan i sin tur være med på å gjøre bygdeskolene attraktiv for lærere også i fremtiden.
Rekruttering av stedutviklere parallelt med en høringsprosess om skolenedleggelse
Samtidig med at to skoler i Målselv er foreslått nedlagt, har Målselv kommune lyst ut stillinger som rådgiver stedsutvikling og avdelingsleder stedsutvikling. I stillingsutlysningen står det blant annet:
“I Målselv Kommune er vi opptatt av by og stedsutvikling som tilrettelegger og skaper lokalsamfunn som gir kvalitet, nærhet og tilgjengelighet for alle våre innbyggere og tilreisende. Vi utvikler en kommune som legger til rette for samskapning, attraktive tjenestetilbud, næringsliv, arbeidsplasser, fritid, landskap og kultur som bygger på kommunens historie med kulturell egenart med tilflytting, Forsvaret, dølakultur, Sápmi.Nå søker vi den rette til å fylle en helt ny rolle som avdelingsleder Stedsutvikling. Sammen med de andre i ledergruppen på avdelingen for Samfunnsutvikling, får du en nøkkelrolle til å skape en kommune som setter Indre -Troms på kartet for fremtidsrettet lokalsamfunn, kommuneplaner og prosesser som setter livskvalitet i sentrum.”
Det virker motstridende og gir et inntrykk av mangel på profesjonalitet å initiere en prosess som kan lede til nedleggelse av skoler, samtidig som man intensivere innsatsen for stedsutvikling. For oss er skolene så sterkt knyttet til tettstedenes eksistens at det ikke vil være mulig å legge ned skolene uten at det samtidig får alvorlige konsekvenser for tettstedene. Velger kommunestyret å gjøre det, vil dette ødelegge kommunens rennommé.
Et verdivalg
Det er vist i nyere forskning fra både Danmark (https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0743016721002801) og Finland ( https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0743016721000115 ) at nedleggelse av skoler fører til befolkningsnedgang i lokalsamfunnet i tillegg til at barna mister sin lokale tilhørighet. Også Nordlandsforskning har påpekt at skolenedleggelser påvirker befolkningsutviklingen negativt https://nordlandsforskning.no/sites/default/files/files/NF%203_2016_84s%20%283%29.pdf
Dette er noe kommunen bør ta på alvor. Skal hele Målselv utvikles og leve, eller kun utvalgte deler?