Foreningen Mellembygd samfunnshus består av lag og foreninger i bygda som er aktive brukere av samfunnshus-delen ved Mellembygd kultur- og oppvekstsenter (MKOS): Mellembygd Mannskor, Målselv Bygdekvinnelag, Møteplassen Rundhaug, UL Dølen, Kalottspel og Mellembygd Idrettslag.Styret består av Inge Martin Helgesen, Berit Kvammen og Terje Foshaug.
1.Kvalitet
Foreningen Mellembygd samfunnshus synes ikke det er naturlig at vi skal ha sterke meninger om kvalitet i skolen. Dette bør de mange gode fagfolkene vi har rundt på skolene og i kommunens administrasjon diskutere og enes om.
Vi vil likevel påpeke det åpenbare misforholdet mellom at kommunestyret «er opptatt av å få gode innspill og forslag på løsninger for økt kvalitet i Målselvskolen og rekruttering av kvalifisert personell» (senest i vedtak sak 10/24 fra 07.02.24), uten at det er foreslått noen slike tiltak i høringsdokumentet. Der dreier det meste seg om strukturendringer og andre tiltak som på sikt kan gi bedre økonomi for Målselv kommune. Likevel er tilbakemeldingene fra administrasjonen at vi i denne høringen ikke skal diskutere økonomi, nå er det kvalitet saken gjelder.....
2.Hvilke(t) av de fem scenario i kapittel 3.1 bør ligge til grunn for fremtidig skolestruktur?
Scenario 2 – styrke ledelsen ved de minste skolene.Dette er det eneste forslaget som er en smule framoverlent og kan styrke skolene, og derfor det eneste alternativet vi ser for «mulighetslandet» Målselv der vi satser stort på bolyst!
3.Dersom MKOS legges ned, hvordan bør skolekretsene fastsettes?MKOS skal ikke legges ned!
Men HVIS noe vil være enda mer skadelig for Mellombygda enn at skolen legges ned, så må det være at elevene i skolekretsen splittes på flere ulike skoler. Da frykter vi at den sosiale aktiviteten som Idrettslaget og andre aktører står for i bygda i dag, vil forvitre og etter hvert bli borte.
4.Dersom det gjøres skolestrukturendringer. Når bør disse endringene tre i kraft?
Vi forutsetter at ingen skoler legges ned.
5.Bør reduksjoner i økonomiske rammer løses gjennom reduksjon i stillinger i tråd med elevnedgang ved de enkelte skolene eller ved strukturendringer?
Vi ser det som vanskelig å svare på dette spørsmålet, da det er lite i faktagrunnlaget som omhandler dette temaet. Igjen et spørsmål om økonomi i en debatt/høring som ikke skal handle om økonomi, men kvalitet i skolen.
Vi sitter igjen med en følelse av at dersom vi har samvittighet til å kreve at skolen vår skal bestå, så er vi «medskyldig» i kommunens framtidige økonomiske utfordringer (les: en dårligere eldreomsorg).
7.Andre høringsinnspill
Foreningen Mellembygd samfunnshus (FMS) vil først av alt be om at politikeren ikke går inn for å endre skolestrukturen i Målselv kommune, uten å ha et forsvarlig grunnlag for en slik beslutning! Selv om loven ikke krever det, MÅ det innebære at det gjøres en grundig samfunnsmessig konsekvens-analyse av hva en evt. nedleggelse av én eller to skoler vil bety for disse lokalsamfunnene og for kommunen som helhet.
Historikk
Mellembygd samfunnshus er et felles anliggende mellom Målselv kommune som eier bygget, og lokale lag og foreninger som bidro sterkt til planlegging og bygging, og fortsatt bidrar til drift av huset. Mellembygd samfunnshus AL ble etablert av lokale lag og foreninger i 1961 for å få bygd nytt samfunnshus på Jensberg/Rundhaug. I 1963 ble det innledet samtaler mellom Andelslaget og kommunen om felles satsing, og i 1965 vedtok kommunestyret (sak 112/65) at nye Bakkehaug skole skulle romme både skole og samfunnshus.
Mellembygd samfunnshus AL gikk inn med rene penger og stor dugnadsinnsats for å få samfunnshuset realisert. UL Dølen solgte sitt ungdomshus «Dølheim» for riving, og ga tomta til formålet. Mellembygd Idrettslag skrinla sine planer om å bygge eget klubbhus på stedet. Hele bygda gikk med andre ord inn i dette samarbeidet, og har derfor vært en part i driften av samfunnshuset helt fram til i dag. Siden selskapsformen Andelslag ikke lengre er formålstjenlig, ble dette vedtatt nedlagt 23. mai 2019, og samme dato ble Foreningen Mellembygd samfunnshus opprettet. Foreningen er registret i Enhetsregisteret (Br.reg.) med org.nr: 923 018 646.For mer utdypende historisk gjennomgang viser vi til høringsinnspill fra vår mangeårige leder Odd-Helge Utby: Odd-Helge Utby - Målselv kommune
Aktiviteten i samfunnshuset
FMS organiserer de største brukerne av samfunnshuset. De har tilbud og aktiviteter til hele bredden og alle aldersgrupper av befolkningen. Idrettslaget har stort fokus på de minste, i tillegg til at A-lagsfotballen er tilbake i Mellombygda. Møteplassen har ukentlig tilbud til eldre og enslige, og skaper også faste møteplasser med barnehagen og skolen. Mannskoret har øvinger og konserter på huset. Bygdekvinnelaget holder kurs i lokale mattradisjoner, partering av slakt, utnytting av lokale ressurser, osv. Samfunnshus-delen på MKOS er også skolens gymsal, skolekjøkken, møtelokaler, og samlingssted for avslutninger, DKS-besøk, osv.
Siden dette er et kommunalt bygg går skolens bruk foran andre, men i praksis har vi alltid klart å finne fleksible og gode løsninger for alle parter. Utover dette har flere «uorganiserte» grupper ukentlige treninger i gymsalen, og samfunnshuset leies ut til private både fra nær og fjern til bursdager, dåp, konfirmasjon, bryllup, og andre private tilstelninger.
Kalottspel skiller seg ut blant de faste brukerne som profesjonell arrangør med MKOS som hovedarena gjennom 50 år. Folkemusikk- og folkedansfestivalen i uke 32 fyller hele MKOS med kurs, konserter, seminar, dansefester, og sosiale møteplasser for folk fra store deler av Norden. Gjennom året arrangerer Kalottspel 8-10 konserter utenom festivalen, samt kurs i dans og spell. Siden 2005 har de også brukt samfunnshuset som produksjonslokale for nye spennende konserter og forestillinger bygd på nordnorsk folkemusikk og folkedans. Marja-Liisa Orgelsuite, Kartellet og Hekla Stålstrenga har alle startet sine reiser ut i verden på Mellembygd samfunnshus, og mange flere kunne vært nevnt.
I 2012 endret Målselv kommunen navnet fra Bakkehaug skole, til Mellembygd kultur- og oppvekstsenter. Kommunestyret mente den gangen at kultursatsingen på bygget var så viktig at det burde være med i navnet!
Restaurering/oppgradering fra 2015
I 2014 ble Mellembygd samfunnshus valgt som pilot i Troms fylkeskommune sitt prosjekt «Rom for kultur», og i 2015 vedtok kommunestyret (sak 802/2015) at de «stiller seg positive til videreutviklingen av Mellembygd kultur- og oppvekstsenter/Mellembygd samfunnshus som kulturarena og lokal møteplass». Kommunen vedtok å bidra med totalt kr 826 000 (252 000 kr i strakttiltak i 2015, og resten i perioden 2016-19). Det ble søkt regionale spillemidler for kulturbygg, og i sak 180/15 bevilget Troms fylkeskommune totalt kr 645 000 til oppgradering av samfunnshuset. Medlemmene i Andelslaget bidro med over 280 timer dugnadsinnsats, vi fikk gode tilbud på kjøkken fra vår lokale bedrift Focus Interiør, og flere medlemslag bidro med direkte pengegaver til kjøp av inventar og utstyr. Totalt ble det brukt over 1,5 mill på restaurering og oppgradering av samfunnshuset i denne perioden. Kjøkken, restaurant, toaletter, lager, samt nye trekk og tepper på scenen ble prioritert.
Kalottspel investerte i 2022 i nytt lysutstyr og sceneelementer for totalt kr 300 000, etter tilskudd fra Kulturrom og SNN Samfunnsløftet. Sist sommer modifiserte og ferdigstilte FMS sine medlemmer inngangspartiet på samfunnshuset, og malte denne siden av bygget utvendig (83 timer).
Tilskuddet av spillemidler fra Troms fylkeskommune i 2015 har et krav om at lokalene brukes til omsøkte formål i 20 år. Det betyr at hvis ikke Samfunnshuset driftes som nettopp det fram til 2035, må Målselv kommune betale tilbake deler av tilskuddet.
Høringsdokument/utredninger
Denne saken gjelder selvfølgelig skolene – kvalitet, rekrutering av lærere, bygg, osv.Likevel synes vi det er særdeles dårlig at Faktabladet om MKOS ikke en gang nevner at bygget inneholder et samfunnshus.
Det samme gjelder beskrivelsen av økonomiske konsekvenser ved en evt. nedleggelse av MKOS i punkt 3 i høringsdokumentet - senario 3 og 5: «Reduserer betydelig utgiftene for drift av MKOS. Merk at full besparelse kan ikke tas ut pga fortsatt barnehagedrift.» Samfunnshuset ligger i andre ende av bygget, og skal også driftes videre. Dette vil gi enda mindre besparelse ved en evt. nedleggelse av MKOS.
Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av hvor dårlig bygningsmassen på MKOS er. Det er selvfølgelig et gammelt bygg, der mangel på vedlikehold fra kommunens side gjør at etterslepet er blitt stort. Når faktaarkene forteller at MKOS og flere andre skolebygg i kommunen er «oppbrukt» og klar for sanering, er det vanskelig å ta de «faglige» vurderingene på alvor. Hva er alternativet? Tenker kommunen at det er enklere/billigere å bygge nytt enn å ta bedre vare på de byggene man har? Å fjerne vaktmesterne fra skolene var ris til egen bak. Nå ser man virkelig resultatet av at det daglige vedlikeholdet som disse sto for, og deres nære kjennskap til byggene har mangler i rundt 15 år. Dette merkes også veldig godt på samfunnshusdelen av MKOS. Det bør ikke komme som en overraskelse på kommunens administrasjon og politikere at vindu fra 1960-tallet må skiftes, og at like gamle vegger trenger etterisolering. Med dagens krav til miljøtenkning og gjenbruk, bør det likevel være fornuftig både økonomisk og miljømessig å legge noen millioner i å ruste opp byggene man har, i stedet for å drømme om nye skolebygg – eller bruke det som argument for å legge ned skoler.
Konsekvenser for individet og samfunnet
En eventuell nedleggelse av MKOS og/eller Karlstad kan få store negative konsekvenser for den enkelte elev, barnefamilier i etableringsfasen, lokalt næringsliv, kultur- og fritidsaktiviteter, og for generell bolyst og innbyggertall i de berørte bygdene – og i kommunen.
Målselv er en geografisk stor kommune. Mange i Mellombygda opplever allerede at man bruker mye tid på kjøring til jobb, fritidsaktiviteter, handel, osv. Barna velger i liten grad sine venner utfra hvor de bor. Hvis de skal gå på en skole langt fra hjemmet, vil de selvfølgelig også besøke disse vennene, være med i bursdager, og delta på fritidsaktiviteter langt hjemmefra. Alle elevene fra MKOS må ved en flytting reise med buss til og fra skolen, bortimot 1 time hver vei for de med lengst skolevei. Samtidig øker tiden hver familie må bruke på transport på ettermiddag/kveld/helg. Det vil ha negative konsekvenser både for privatøkonomien og miljøet.
Andre negative konsekvenser av å legge ned en skole vil sannsynligvis bli økt fraflytting, reduksjon i befolkningstall, fall i boligverdier, oppsplitting av det sosiale miljøet, samt avvikling av lokalt næringsliv og tilbud innen fritid og kultur. På Rundhaug står vår lokale nærbutikk Joker Sandmo midt i et generasjonsskifte, og en planlagt oppgradering og utvidelse av butikken er dessverre satt på vent som følge av usikkerheten rundt skolen. Blir skolen borte vil det på sikt true hele eksistensgrunnlaget for matbutikken i bygda.
Beredskap og økt sjølberging er sentrale og viktige stikkord i tida vi lever i. Vi må ta vare på de viktige landbruksbygdene vi har igjen i kommunen, og ikke minst kunnskapen om å dyrke, produsere og bearbeide mat. MKOS er en viktig arena i dette arbeidet, der bl.a. Målselv Bygdekvinnelag gjør et viktig og framsynt arbeid på dette feltet. MKOS har siden 1983/84 hatt tilfluktsrom, det eneste i mils omkrets. Med store militære anlegg i flere av tettstedene i kommunen, vil det være fornuftig å ta vare på de tettstedene som ikke er omkranset av opplagte bombemål ved en evt. krise-/krigssituasjon. Det er som sagt helt essensielt at disse konsekvensene blir nøye utredet og vurdert, FØR man vedtar å legge ned en skole.
«Målselv mulighetslandet!» – BOLYST
I Kommuneplanens samfunnsdel 2022-2032 legges de lange føringene for hvordan Målselvsamfunnet skal utvikles til det beste for innbyggerne. Der er det allerede listet opp mange gode argumenter for å beholde dagens skolestruktur, og her er noen sitater fra planen.Under kapittel 5 Bolyst står det bl.a:
«Bolyst og blilyst handler om livskvalitet, trivsel og omdømmebygging. Bygging av sosialt bærekraftige lokalsamfunn som er inkluderende forebygger utenforskap og ensomhet blant innbyggerne. Rekruttering av relevant kompetanse er allerede i dag en utfordring både for kommunen og for private arbeidsgivere. Vi må satse på bolyst for å skape et attraktivt lokalsamfunn for dagens og fremtidens innbyggere og arbeidstakere.»
Videre under 5.1 Oppvekst:
«Folkemøtene viser en bred støtte til skolestrukturen. Skolen og barnehagen er navet i bygdene. I tillegg til funksjonen som skole fungerer byggene som samfunnshus og møteplass etter skoletid.»
Og under 5.2 Idrett og Kultur:
«Målselv skal legge til rette for gode møteplasser, et bredt kultur- og kulturskoletilbud, et aktivt friluftsliv og attraktive idrettsarenaer i hele kommunen.»
Samtidig som to skoler i kommunen vurderes nedlagt, har Målselv kommune lyst ut stillinger som rådgiver stedsutvikling og avdelingsleder stedsutvikling. I stillingsutlysningen står det blant annet: «I Målselv Kommune er vi opptatt av by og stedsutvikling som tilrettelegger og skaper lokalsamfunn som gir kvalitet, nærhet og tilgjengelighet for alle våre innbyggere og tilreisende. Vi utvikler en kommune som legger til rette for samskapning, attraktive tjenestetilbud, næringsliv, arbeidsplasser, fritid, landskap og kultur som bygger på kommunens historie med kulturell egenart med tilflytting, Forsvaret, dølakultur, Sápmi.»
Vi sliter veldig med å forstå at noen av de samme politikerne (og administrasjon) som har utarbeidet og vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel og formulert nevnte stillingsannonse, nå tar til orde for å legge ned to skoler i kommunen!
Oppsummering
For å nå målene om bærekraftige lokalsamfunn, trivsel, livskvalitet og muligheter i hele kommunen, så er det en forutsetning at skolene i Mellombygda og på Karlstad består og styrkes. De konkrete satsingsområdene for Mellombygda som listes opp i samfunnsplanen må det jobbes videre med, og de vil være svært vanskelig å nå uten nærskolen.
Gjennom å styrke bygdene økes bolyst. Det er mange barnefamilier uten familiær eller annen tilknytning som de siste årene har flyttet til Mellombygda, og vi vet om flere som nå sitter på gjerdet. Hvis vi klarer å holde på disse og lokke til oss enda flere, kan vi stoppe nedgangen i elevtallet på skolen. Et stabilt elevtall kan i sin tur være med på å gjøre bygdeskolen attraktiv for lærere også i fremtiden. Det må tilrettelegges for boligbygging i Rundhaug-området, der man har kort vei til barnehage, skole, matbutikk, fritidsaktiviteter, og overkommelig jobbvei til alle andre deler av kommunen. Det er en økende trend at flere ønsker å bo på landsbygda, og det er billigere å etablere seg der enn å bygge og bo i byen (Bardufoss/Tromsø/Oslo....).
Bo- og blilyst vil uten tvil også forsterkes med en framoverlent og langsiktig plan for å utvikle HELE kommunen, og at politikerne slår fast at vi bygger mulighetslandet Målselv videre med dagens skolestruktur.