1a. Hvilke indikatorer forteller noe om Målselvskolens kvalitet?
Den viktigste indikatoren på kvalitet i skolen er at elevene kan det som forventes av dem når de går ut 7.klasse.
- At de faglig holder et nivå som er forventet ved overgang til ungdomskolen.
-At lærerne er faglig dyktig og at skoleledelse og skoleeier legger til rette for, og støtter lærerne i sin faglige utvikling
- At elevene fungerer sosialt å kan oppføre seg slik det forventes for å få et godt læringsmiljø.
- At elevene har opplevd en trygg, god og støttende barneskoletid; vært sosialt inkludert, ikke har vært utsatt for mobbing eller utstrakt utestengelse og at de har lært seg å takle motstand og uenighet med andre elever er og en viktig indikator på at skolen har gjort et godt arbeid.
På et oppvekstsenter som MKOS og Karlstad vil skolen kjenne elevene godt allerede ved oppstart i 1.klasse. Dette er en trygghet for elever, foreldre og lærere, noe som kan være med å gi et godt skolemiljø.
Oppsummert så trengs det trygge voksne, inkluderende skolemiljø og lærere som er faglig sterk og gode på å være til stede for elevene.
1b hvilke faktorer påvirker kvalitet
Spørsmål 1a og 1b går slik vi oppfatter det for en stor del inn i hverandre.
-Hovedmålet for skolen er læringsutbytte i de former vi har skissert i spørsmålet over.
-Om vi ser på «vår» skole, MKOS, så er det et godt samhold i elevgruppen på tvers av kjønn og alder. Elevene omgås andre enn sin egen primærgruppe (kjønn, alder, klasse). Dette er noe som er vanskeligere å få til på store skoler og er, slik vi ser det, en styrke for kvaliteten ved de små skolene.
-At barna ikke er utslitt etter lang skolevei. Skole i bygdene gir mindre reisetid for elevene, og påvirker kvaliteten i skoledagen for dem.
-Trygghet i skolehverdagen er, slik vi ser det, en viktig enkeltfaktor for godt læringsutbytte. Denne tryggheten bygger på det samholdet som skolen har bygd opp mellom klassene og opp mot barnehagen. Trygghet er tett forbundet med trivsel og trivsel øker lærelysten. En elev som trives på skolen og føler trygghet vil i de fleste tilfeller og ha en god sosial tilhørighet.
Alt dette legger et viktig fundament for å kunne fullføre skoleløpet utover grunnskolen, noe som og er hovedmålet for strategisk oppvekstplan.
-Faglig dyktige lærere som kan lære elevene alt de må kunne er selvsagt en grunnpilar i en god skole. Fremtidig potensiell dårlig tilgang på kvalifiserte lærere er en av hovedutfordringene som skisseres i denne høringen. Men høringen skisserer ingen tiltak for å øke rekruteringen.
2. Hvilke(t) av de fem scenario i kapittel 3.1 bør ligge til grunn for fremtidig skolestruktur?
Mellembygd Idrettslag mener at det beste alternativet er scenario 2, styrke ledelsen ved de minste skolene. Av de alternative forslagene er dette det eneste som har i seg en positiv endring for skolene.
Kommunalsjef for kultur og oppvekst har ovenfor FAU ved MKOS og Karlstad oppvekstsenter presisert spørsmålet noe ( https://www.malselv.kommune.no/spoersmaal-fra-fau-mkos-og-fau-karlstad-5-februar.607679.no.html) «det er ønskelig at man skal argumentere for det scenario som man mener er best.»
Det eneste alternativer som skisseres i kapittel 3.1 som til en viss grad kan øke kvaliteten i skolen er scenario 2, styrke ledelsen ved de minste skolene.
Vi skulle ønske kommunen ville komme med mer offensive og fremtidsrettede forslag der hele skolestrukturen og lærer-rekrutering ble styrket.
Å legge ned skolene i Mellembygd og på Karlstad vil, slik MIL ser det, være ødeleggende for de nevnte bygdene. Det samholdet skolen skaper i bygdene, og som idrettslagene bygger på i sitt tilbud til barn og unge, vil bli tapere om skolene legges ned.
Det er usikkert i hvilken grad skissert besparelse på å legge med MKOS er reel. Kommunen er bl.a pliktig å holde samfunnshusdelen av bygget tilgjengelig i opp mot 11 år til på bakgrunn av tildelte kulturmidler i 2015.
En nedleggelse av de nevnte skolene vil føre til at samtlige elever vil være avhengig av skoleskyss. Dette vil ha flere negative konsekvenser gitt den tid og distanse dette medfører. Lang skoleskyss tar tid og energi fra elevene.
Vi som idrettslag ser negativt på at elevene fra Mellembygd og Karlstad må bruke opp mot 1 time på transport, hver vei. Som eksempel vil kjøretid fra innerste gård i Kirkesdalen hvor det bor skoleelever, via Iselvmoen, til nærmeste alternative skole være 44 minutter om bussen holder høyeste tillatte fartsgrense hele vegen og ikke stopper og tar opp elever. Vi frykter at dette vil føre til mindre overskudd til å delta på organiserte aktiviteter på fritiden, noe som igjen kan føre til negative helsemessige og sosiale konsekvenser på sikt.
Ut fra et folkehelseperspektiv er dette uheldig. En rapport fra Nordlandsforskning viser til at: «elever med skoleskyss får noe nedsatt kondisjon, ikke er fullt så mjuke i hoftepartiet, er litt mer utsatt for ryggplager eller noe oftere enn andre er overvektige, eller har ubehag av selve skyssen. For å ta det siste først, mens skyssen reint fysisk ikke skaper problem i det hele for flertallet av elevene, er det for de 20-30 prosentene som har plagene, ei påkjenning som de MÅ leve med over mange år. Dette bryter med at skolen ikke bare er en forberedelse for det voksne liv, men må legges til rette slik at alle elevene har det bra under skoletida, også fysisk og sosialt»
(Nordlandsforskning: Spredt eller samla? Utredning av ungdomsskolestruktur iVågan kommune, https://nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/spredt-eller-samla-utredning-om-ungdomsskolestrukturen-i-vagan-kommune )
Høringsspørsmål 3 - Skolekretsgrense
Dersom MKOS legges ned, hvordan bør skolekretsene fastsettes?
Mellembyd IL ser på det som særdeles uheldig å legge nærskoleprinsippet til grunn for en eventuell endring i skolestruktur. Å splitte elevene på forskjellige skoler, tvers gjennom vennegjenger, klasser og bygda vil være svært ødeleggende for samholdet blant barn og unge. Utover dette ønsker ikke MIL å uttale seg mer om spørsmålet annet enn at vårt standpunkt er at ingen skoler skal legges ned.
Høringsspørsmål 4 – Eventuelt virkningspunkt
Dersom det gjøres skolestrukturendringer. Når bør disse endringene tre i kraft?
Mellembygd Idrettslag mener at det eneste alternativet er at skolene i Mellembygd og på Karlstad skal bestå. Spørsmålet blir dermed ikke mulig for oss å besvare, da vi forutsetter at ingen skoler blir lagt ned.
Høringsspørsmål 5 - Prioriteringer
Bør reduksjoner i økonomiske rammer løses gjennom reduksjon i stillinger i tråd med elevnedgang ved de enkelte skolene eller ved strukturendringer?
Mellembygd IL anser det som vanskelig å svare på spørsmålet da faktagrunnlaget ikke beskriver de problemstillinger spørsmålet omhandler. Gitt kommunalsjef for oppvekst og kultur sin utdyping av spørsmålet ovenfor FAU ved MKOS og Karlstad blir dette ett spørsmål om økonomiske prioriteringer mellom skole og andre kommunale sektorer. Det er uttrykt fra administrasjonen at denne høringen ikke handler om økonomi. Å skulle prioritere skole mot andre sektorer blir da noe MIL ikke ønsker å uttale seg om. Vårt standpunkt er at ingen skoler skal legges ned.
7. Andre innspill
Mellembygd Idrettslag savner en samfunnsmessig konsekvensanalyse som en del av faktagrunnlaget i denne saken. Vi vil sterkt oppfordre politikerne og administrasjonen til å ta inn over seg de samfunnsmessige konsekvensene med en eventuell nedlegging av skoler i kommunen.
MKOS, og spesielt samfunnshusdelen med gymsal samt tilknyttede fasiliteter er viktig for idrettslaget og vårt tilbud. Om skolen legges ned er vi sterkt bekymret for hva som blir å skje med disse fasilitetene som MIL er avhengig av. Uten disse fasilitetene blir det vanskelig å opprettholde et fullverdig idrettstilbud.
Mellembygd Idrettslag har tilbud til mennesker i alle aldre. Men hovedfokuset fra styret er barneidrett. Om MKOS skulle legges ned må vi anta at barna vil ønske å delta i fritidsaktiviteter sammen med sine nye klassekamerater.
Da det i all hovedsak er foreldre med barn i barnehage og barneskolealder som drifter idrettslaget vil det bli en stor utfordring å rekruttere frivillige til å drifte laget med en nedgang
Skolen er et viktig sosialt og kulturelt samlingspunkt i Mellembygd. Utover idrettslaget brukes samfunnshusdelen av bygget av bl.a Møteplassen (samlingspunkt for de eldre i bygda), Bygdekvinnelaget, Mellembygd Mannskor, Kulturskolen, Målselv Spellemannslag, Kalottspel, bursdager, dåp, konfirmasjon mm. At skolene har en viktig sosial rolle i mindre bygder er og slått fast i en rapport fra Nordlandsforskning «Mange små lokalsamfunn har i den seinere tid mistet flere så vel offentlige som private tjenesteytere som post, bank, butikk og lokale lag/foreninger. I slike samfunn vil skolen framstå som en særlig viktig og samlende institusjon. En forholdsvis fersk studie beskriver funksjonen i sine respektive lokalsamfunn til i alt 14 fådelte barneskoler, kombinerte barne-og ungdomsskoler og oppvekstsentra. Her blir det gitt mange interessante eksempler på hvordan skolen ofte kan spille samfunnsaktive roller på mindre steder, og med det gjøre lokalsamfunnet rikere både for den voksne befolkning og som oppvekstmiljø for de unge.» (https://nordlandsforskning.no/sites/default/files/files/NF%203_2016_84s%20%283%29.pdf)
Som nevnt under punkt 2 vil alle barna fra Mellembygd skolekrets bli avhengig av skoleskyss (minst 25 minutter en vei, men opp mot 1 time for flere elever) som følge av en eventuell nedleggelse av MKOS. I et økonomisk perspektiv blir utgiftene til skoleskyss mye større for kommunen og må tas med i et totalregnskap.
Folkehelse er et annen meget viktig punkt i denne sammenhengen (også vist til under punk 2).
Forskere fra Nordlandsforskning vier til at «I rapporten legg forskarne fram eit overslag som viser at mellom 4000-5000 skoleelevar som tidlegare ikkje hadde skyss, etter nedleggingane må ha slik skyss. For dei elevane som hadde skyss til sin gamle skole, er den nye skyssen til vanleg blitt om lag dobbelt så lang. Ei organisering av grunnskolen som tar frå elevane den naturlege, daglege mosjon som ein fysisk aktiv gå- eller sykletur til og frå skolen gjev, synest ikkje å vere i tråd med intensjonane i Lov om folkehelse, og vil kunne føre til nedsett livskvalitet langt ut over skolealderen.» (https://www.nordlandsforskning.no/nb/news/2016/skoleskyss-i-eit-helseperspektiv?fbclid=IwAR1UUWJKDgGWy8fuNOB0gNuOe-hxwn99y1eRMwkXE5X-j-l97QTDesg-TUo )
Om barna fra Mellembygd og Karlstad flyttes til andre skoler må vi anta at de ønsker å drive med fritidsaktiviteter sammen med sine nye klassekamerater og venner. Dette vil føre til økt behov for transport, da det vil være nærliggende at det er aktiviteter knyttet til den nye skolen/bygda som vil vinne i kampen om barnas interesse.
Om barna ønsker å dra på besøk til sine nye venner etter skoletid kan det å hente barna fort bli en tur på 40-50 km, en vei. I et miljøperspektiv, samt privatøkonomisk, er dette uheldig. I ytterste konsekvens kan dette gå ut over barnas mulighet til å dyrke sosiale relasjoner alt etter foreldrenes kapasitet til å være transportpersonale. Å ikke kunne delta sosialt etter skoletid er en negativ faktor i forhold til utenforskap.
Flere innbyggere med barn i barnehage/skolealder har signalisert at de med overveiende sannsynlighet blir å flytte fra Målselv komune om nærskolene i Mellembygd og Karlstad
legges ned. I tillegg viser forskning at innflytting til bygder som mister nærskolen går ned «Våre undersøkingar sannsynleggjer likevel at under visse vilkår kan skulen spele eiviktig rolle for lokal busetjing, ikkje minst på litt lengre sikt. For utan lokal skuleminskar sjansane for den nyrekrutteringa som alle lokale samfunn treng for å greieseg i framtida.» (samme referanse som ovenfor, s27 i rapporten)
Konklusjonen er at Mellembygd og Karlstad vil miste flere barnefamilier og tilflytting vil med stor sannsynlighet gå ned. Dette vil gå ut over bolyst lokalt. Vi er og bekymret for det generelle omdømmet til Målselv som en attraktiv kommune å bosette seg i. Å legge ned to barneskoler med de store konsekvensene det har for de berørte bygdene viser at Målselv ikke er en kommune som prioriterer barnefamilier og bolyst i hele kommunen.
Samtidig med at to skoler i to bygder er foreslått nedlagt, med de negative konsekvensene dette har for bygdene og Målselv som kommune, har kommunen lyst ut stilling som «Avdelingsleder stedsutvikling». I utlysningsteksten står følgende: «I Målselv Kommune er vi opptatt av by og stedsutvikling som tilrettelegger og skaper lokalsamfunn som gir kvalitet, nærhet og tilgjengelighet for alle våre innbyggere og tilreisende. Vi utvikler en kommune som legger til rette for samskapning, attraktive tjenestetilbud, næringsliv, arbeidsplasser, fritid, landskap og kultur som bygger på kommunens historie med kulturell egenart med tilflytting, Forsvaret, dølakultur, Sápmi. Nå søker vi den rette til å fylle en helt ny rolle som avdelingsleder Stedsutvikling. Sammen med de andre i ledergruppen på avdelingen for Samfunnsutvikling, får du en nøkkelrolle til å skape en kommune som setter Indre -Troms på kartet for fremtidsrettet lokalsamfunn, kommuneplaner og prosesser som setter livskvalitet i sentrum.»
Om kommunen mener det som står i utlysningsteksten kan ikke vi forstå annet enn at å legge ned to skoler ikke er forenelig med kommunens visjoner for Målselv.
I politisk vedtak fra kommunestyret 7/2-24 etterspørres det forslag for å øke rekruttering av kvalifiserte lærere. Mellembygd IL ønsker og at barn og unge skal ha gode lærere. Et viktig tiltak er å ha attraktive, levende bygder i en kommune som satser på bolyst i hele kommunen. Konkrete tiltak for og rekrutterer lærere kan være
-Legge til rette for at studenter i slutten av utdanningsløpet kan jobbe som vikarer i perioder, gi dem gode betingelser og lokke med bedre betingelser om de signaliserer at de ønsker å jobbe i Målselvskolen
-Insentiver i form av å kunne starte å jobbe på et høyere ansenitet-trinn
-Legge til rette for videreutdanning og kompetanseheving i arbeidstiden for lærere som ønsker dette.
-Gjennom å styrke bygdene økes bolyst. Det er mange barnefamilier uten familiær eller annen tilknytning som de siste årene har flyttet til de mindre bygdene. Å klare å holde på disse og lokke til seg flere kan være en viktig faktor for å stoppe nedgangen i elevtallet på de mindre skolene. Et stabilt elevtall kan i sin tur være med på å gjøre bygdeskolene attraktiv for lærere også i fremtiden.
Geografisk er Målselv en stor kommune. Skolestrukturen med flere små skoler er et resultat av dette faktum. Om det er ønskelig å ta hele Målselv i bruk er vi nødt til å ta det verdivalget det er å opprettholde dagens skolestruktur.