La bygda leve!
Da Grendelaget ble stiftet for over 40 år siden ble Karlstad skole brukt. Vi gjennomfører gjennom hele året ulike aktiviteter og arrangementer som skaper bolyst for hele befolkningen. Skolen ble brukt av Grendelaget til denne driften helt til eget samfunnshus ble skaffet. Etter dette har det vært et naturlig tett samarbeid mellom skolen og Grendelaget. Rekrutteringa til Grendelaget er i hovedsak knyttet til familier. Klarer ikke bygda å være attraktiv for familier å bygge og bo tar man bort livsgrunnlaget til Grendelaget.
Målselv kommune bruker begrepet levende bygdesamfunn i sin markedsføring, og dette beskrives som en verdi når det for eksempel lages planer i kommunen. Vi opplever at det mangler samsvar mellom det man sier og det man gjør.
Å ha en skole i nærmiljøet skaper trygghet for barn og foreldre. Når vi har en skole i bygda vet vi at bygda vil leve. Slike saker som har med skolestruktur å gjøre skaper uro og usikkerhet i befolkningen. Denne prosessen har vart i flere år, og flere år er veldig lang tid for familier i etableringsfasen. Det skaper definitivt ikke bolyst, så potensielle innbyggere vil kanskje heller velge å bosette seg i Sørreisa eller Balsfjord? Vi trenger at Målselv kommune står opp for oss, ikke mot oss.
Hvis ikke Målselv kommune ser verdien som ligger i bygdesamfunnene i kommunen, hvem vil da gjøre det? Ikke bankene i hvert fall. Å legge ned skolen vil føre til redusert interesse for å bo i området, som igjen vil føre til lavere boligpriser, som igjen vil gjøre at personer i etableringsfasen ikke får lån til verken renovering eller nybygg, fordi verdien på det ferdige huset vil være mindre enn prisen for å bygge det.
Demokratisk problematisk
De som bosetter seg i skolekretsen til Karlstad ser verdien av å være en halvtimes kjøretur unna flere arbeidsmarkeder. Noen foreldre arbeider på Finnsnes/Senja, noen i Sørreisa, noen på Bardufoss og så videre. Foreldre/skole samarbeidet blir fremhevet som viktig for kvalitet i skolen, dette innebærer for eksempel deltagelse i organer og utvalg. Slik aktivitet blir mer utfordrende for foreldre som bor i Karlstad skolekrets og jobber mot kysten, ettersom man vanligvis må stille på møter i arbeidstiden. Det blir flere timer med kjøring ekstra. Å legge ned skolen kan man derfor si er en trussel mot demokrati og frivillighet i forhold til skole og SFO, ettersom foreldre med lengre vei vil kvie seg for å delta. Det blir desto færre som taler vår sak i aktuelle organer og utvalg.
Karlstad Barnehage
Grendelaget mener at barnehagen på Karlstad står i stor fare for å bli nedlagt dersom skolen forsvinner, fordi organiseringen er slik at det er et oppvekstsenter. Enhetsleder for barnehagen er rektor på skolen, og dersom rektor blir borte - hvem skal da lede barnehagen? Stillingsendring vil spise av gevinsten ved nedlegging.
Så hvorfor står man der man står nå?
- Det er naturlig at et bygg som er bygd på slutten av 60-tallet og selvsagt planlagt før det igjen, ikke vil være det mest optimale bygget for skoledrift i dag. Vi sikter eksempelvis til sikkerhet, undervisningsmetoder, plassbehov, energiforbruk og så videre.
- Manglende vedlikehold? Det er kostbart å vedlikeholde bygg, men vedlikehold vil alltid være begrenset til å opprettholde standard, ikke til utvikling og/eller annen modernisering. Selv om et bygg blir vedlikeholdt etter alle kunstens regler og midler vil det komme til et punkt der bygget ikke lengre er hensiktsmessig i forhold til aktuell drift. Det kan være et like godt alternativ å begrense større vedlikehold og heller anse bygget for utdatert når det når en viss alder – og heller bruke midlene man ellers bruker til vedlikehold til å bygge nybygg.
Dersom man planlegger å legge ned skolen på grunn av dårlig teknisk tilstand, et energiforbruk som ikke er tilpasset dagens samfunn og behov for bedre kvalitet, mener vi at det alternativet man skal gå for må være bedre. Slik vi ser det er ikke dette situasjonen i høringsdokumentene, vi mener at elevene fra Karlstad skolekrets i praksis ikke vil få et bedre alternativ enn i dag dersom skolen legges ned.
Så hva bør man gjøre?
Se over på hvordan naboene våre Balsfjord og Sørreisa gjør det. Der bygges det nye skoler. Det er svært attraktivt for elever og ansatte, og byggene imøtekommer dagens krav til utførelse, infrastruktur og innemiljø.
Grendelaget mener at dagens skolestruktur må bestå. Men om så ikke blir tilfellet vil det mest hensiktsmessige alternativet være å bygge helt nye skoler – ikke nødvendigvis flytte elever til andre skoler. Ingen av barneskolene i Målselv holder mål, det sier dere selv.