Høringsspørsmål 1a –Kvalitet
Kvalitet i skolen måles gjerne gjennom standardiserte tester og undersøkelser som nasjonale prøver, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og eventuelle andre forskninger som vil kreve et større datamateriale for å gi generaliserende svar. For oss er det et viktig poeng her at hva som defineres som kvalitet i skolen endrer seg i takt med samfunnet, og er derfor vanskelig å gi et eksakt svar på.
Her vil vi og gjøre oppmerksom på at nasjonale prøver har vært under lupen de siste seks månedene da verktøyet som er brukt til utregning ikke har blitt oppdatert siden 2011 (https://www.utdanningsnytt.no/frischsenteret-nasjonale-prover-utdanning/udir-snur-og-innrommer-feil-i-nasjonale-prover/385976). Videre er også utvalget for kvalitetsutvikling i skolen kritiske til nasjonale prøver og foreslår at dette avvikles(https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2023/gar-inn-for-a-avvikle-nasjonale-prover/).
Høringsspørsmål 1b –Kvalitet
Når man spør innbyggere slik det nå er gjort i denne høringen om å definere hva de mener er kvalitet i skolen er, så endrer det seg i takt med samfunnet. For 15 år siden var god tilgang på skolebøker og korrekt gjengivelse av «pensum» et tegn på god kvalitet, mens de i dag snakker om tilgang til digitale verktøy og kritisk tenkning. Hvem du spør, og hva de vektlegger, påvirker hvordan kvalitet defineres. Vi tenker at man må ta en mer holistisk tilnærming til hva kvalitet i skolen er. Det inkluderer å vektlegge elevenes sosiale og emosjonelle læring, kritisk tenkning, kreativitet, og evne til livslang læring. Lærer-elev-forholdets kvalitet og skolemiljøets trygghet og inkludering/tilhørighet/forankring i lokalmiljøet. Kvalitetsbegrepet vi legger til grunn ervidt, sammensatt og vanskelig å måle gjennom tallmateriale alene.
Skolen er i endring. Det endrer kvalitetsbegrepet. Det skjer fryktelig mye for tiden, ikke bare i Norge, men i hele verden. I Norge har vi et stort søkelys på at skolen skal bli mer praktisk ogventes en stortingsmelding som skal vise veien videre for å oppnå nettopp dette
«Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om 5.-10. trinn. Hovedmålet for meldingen skal være å utforske og beskrive hvordan skolen i større grad kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling. Meldingen skal blant annet sepå hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre.» Arbeidet med stortingsmelding om 5.-10. trinn -regjeringen.no
De skal også se på skolemiljø, og med det laget rundt eleven. Det vil være til fordel for Målselvskolen at denne stortingsmeldingen er tatt i betraktning før man gjør noen store endringer i skolestruktur. Det er ikke utenkelig at nærmiljø, tilgang til areal og mindre klasser er noen av tiltakene som foreslås for å kunne muliggjøre en mer praktisk skolehverdag.
Det bør også tas høyde for hvordan kunstig intelligens (KI) kan komme til å påvirke skolen. Vi har som ungdomsskolelærere allerede sett hvordan det påvirkerhva og hvordan vi driver undervisning. Hvordan KI kommer til å endre utdanningssektoren blir spennende å se, men det er helt klart at det kommer til å ha store konsekvenser for hvordan vi i dag driver skole (Donald Clark keynote -EDULEARN23 (youtube.com)). Osloskolen gikk til innkjøp av KI til alle sine elever for å få sett muligheter og utfordringer KI kan ha på skolesektoren (Kunstig intelligens (KI) i Osloskolen). Vi vet at store endringer i samfunnet fører til endringer i skolen på hva som er verdsatt kompetanse og hva elevene kommer til å trenge i fremtiden. Dette kommer igjen til å endre hva vi mener er kvalitet i skolen. Behovet for trygge voksne som ser elevene og som gir tilhørighet kommer ikke til å bli borte. Det er derimot ikke tiden til å ta forhastede beslutninger om skolestruktur, basert på et foreldet faktagrunnlag.
Høringsspørsmål 2 -Struktur
Vi mener scenario 2 må ligge til grunn. Aller helst med en utvidelse som tar for seg konkrete tiltak for rekruttering av lærere.
Høringsspørsmål 3 -Skolekretsgrense
Vårt høringsinnspill tar utgangspunkt at skolen skal bestå, vi besvarer derfor ikke dette spørsmålet.
Høringsspørsmål 4 –Eventuelt virkningspunkt
Vårt høringsinnspill tar utgangspunkt at skolen skal bestå, vi besvarer derfor ikke dette spørsmålet.
Høringsspørsmål 5 -Prioriteringer
Dette spørsmålet er vi kritiske til av flere grunner. Det ene er at vi ikke føler vi har tilstrekkelig datamateriale for å gjøre gode vurderinger. Spørsmålet rommet tallmateriale og økonomiske vurderinger som er langt over det vi mener skal pålegges innbyggerne å ta stilling til. Videre blir det eksemplifisert med at en fortsettelse med dagens skolestruktur på sikt vil få økonomiske konsekvenser for helse (https://www.malselv.kommune.no/spoersmaal-fra-fau-mkos-og-fau-karlstad-5-februar.607679.no.html). For oss er det uforståelig at et slikt ansvar skal pålegges innbyggerne å ta en avgjørelse på. Dersom det er tilfelle at man økonomisk må ta et valg mellom skole eller helse, er det vel heller andre økonomiske vurderinger som burde gjøres først.
Høringsspørsmål 7 –andre innspill
Det begynner å bli noen år siden vi som nyutdannede lærere så det var ledige stillinger i Målselvskolen og søkte oss dit. Arbeidsmiljøet og kvaliteten på det skolen drev med samsvarte med de ønskene og verdiene vi hadde som nyutdannede lærere. Når skolen året etter tilbydde faste stillinger vurderte vi det til at Målselv kunne være et blivende sted. Boligmarkedet på Bardufoss var høyere enn det vi var villige til å betale for, så vi utvidet kretsen som var aktuell for oss. Når det dukket opp en enebolig på Rundhaug med god plass og et lokalsamfunn med alt vi som et ungt par i etableringsfasen så etter, valgte vi å bosette oss her. Det vi ønsket for vår familie var et lite lokalsamfunn der alle kjenner alle, og barna kunne gå eller sykle til skole, fritidsaktiviteter og venner. Noen år senere har familien nå økt til 5 og fremtidsutsiktene for å få ønsket vårt oppfylt er mer usikkert enn noen gang.
Vi har jobbet i mange år som lærere, både før og etter utdanning, sett små og store skoler, små og store klasser. Når vi aktivt valgte å bosette oss på et sted med en liten skole og små klasser, så er ikke dette uten grunn. Vi vet at med 25 elever i en klasse så har vi begrenset med tid til å se og tilrettelegge for den enkelte elev. Vi vet at det å ta 25 elever ut av klasserommetpraktiskundervisninger mye mer krevende enn med mindre grupper. Vi vet at selv store skoler har begrenset med utstyr og midlerfor å gjøre undervisning praktisk og variert. Vi vet at større og mindre elevgrupper gir både fordeler og ulemper sosialt. Oppsummert så vi vet fordelene og ulempene med små og store skoler. Derfor har vi som foreldre valgt for våre barn, en liten skole med små aldersblandede klasser. Det handler om verdisyn, syn på læring og sosiokulturelle prioriteringer. Andre foreldre vil gjøre andre prioriteringer og har andre verdier, men mulighets landet Målselv bør evne å tilrettelegge for ulike levesett og ulike typer familier.
Vi har ingen familie i nærheten, ingen tilhørighet som binder oss til Målselv. Vi har valgt å være her fordi Rundhaug kunne tilby det vi ønsket, et trygt og aktivt lokalsamfunn med en skole i umiddelbar nærhet for våre barn. Vi har valgt dette fordi det erslik vi ønsker å leve vårt liv. Målselv tilbydde oss denne muligheten ved å ha variasjon innad i kommunen med små og store tettsteder med de tjenestene vår livsfase anser som en prioritet. Fjernes MKOS, har ikke vi lengre noen grunn til å bli værende i kommunen. Som hele denne høringen om «kvalitet» har gjort veldig klart, er vår kompetanse etterspurt flere steder enn i Målselv. Sagt klart: Da kan Målselvskolen legge ytterligere 2 lærerstillinger ut for utlysning og fremskrevet elevtall reduseres med 3.
Barnets beste
Det har blitt sagt at dette ikke dreier seg om økonomi, men å opprettholde kvaliteten på tjenesten som leveres. Det å opprettholde kvaliteten på tjenesten vil her i stor grad også være å holde nærskolen åpen. Det er forankret både i grunnloven § 104 (https://lovdata.no/lov/1814-05-17-nn/§104) og i artikkel 3 i barnekonvensjonen(178931-fns_barnekonvensjon.pdf (regjeringen.no)) at:
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Det er opp til Målselv kommune å vise til forskning, praksiskunnskap, samtaler med barn og foreldre som kjenner barna, på hvordan et så stort inngrep som dette vil være til «barnets beste». På skrivende tidspunkt har vi til gode å lese noen forskning som signifikant viser at det å ta fra barn en liten nærskole og flytte de til en større skole har noen positiv effekt på kvaliteten. De fleste som jobber med utdanning er kjent med Blooms 2-sigma studie, som peker at 1-1 undervisning er definitivt det mest effektive i forhold til læring. (bloom-two-sigma.pdf (mit.edu)) Kritikken har vært at dette ikke lar seg gjennomføre i praksis grunnet økonomi og tilgang til lærere, men det sier seg selv at jo færre elever per klasse og lærer, jo nærmere er man dette idealet. Vi har Stortingsmelding 6 (Meld. St. 6 (2019–2020) (regjeringen.no)) som snakker varmt om lærertetthet, trygge rammer og viktigheten av gode overganger mellom barnehage-skole og videre, noe MKOS er kjent for å håndtere på en forbilledlig måte. Foreldre som kjenner barna skal også få uttale seg og høres i hva som de mener er best for sine barn, om Målselv skal gå inn å overkjøre foreldrene i hva de mener er best for deres barn vil det kreve solide mengder med data og forskning i ryggen, slik det foreligger nå, er gode argumenter for en skolenedleggelse ikke eksisterende. Det er mange andre tiltak som er til barnets beste som kan heve kvaliteten i Målselvskolen enn å rive barn vekk fra sine lokalmiljø og i praksis legge ned deres nærmiljø. Hvordan dette kan være til barnets beste blir opp til Målselv kommune å redegjøre for.
Tilhørighet er viktig. Særlig i dagens samfunn. Barn skal være stolte av plassen de kommer fra. De skal kunne ønske seg hjem når de blir voksne og føle at de har røtter et sted(Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge –Distriktssenteret). Når Målselv kommune nå setter seg mål i sin nye «Strategisk oppvekstplan 2023-2033» ( 2023+8juni+Strategisk+oppvekstplan.pdf (custompublish.com)) pekes utenforskap på i Strategi 3 –Motvirke utenforskap. Det å føle at det stedet du er fra er noe som bare kan legges ned fordi noen har spådd fanden på veggen en gang i fremtiden, skaperikke tilhørighet. At du drar hjem 1 time i buss, mens de andre i klassen din går på besøk til hverandre, gir ikke tilhørighet. At klassekameratene dine deltar på fritidsaktiviteter i sitt lokalmiljø, mens aktiviteter i ditt lokalmiljø ditt er lagt ned, gir ikke tilhørighet. At skolen din ligger i en annen bygd og du kommer «dit», gir ikke tilhørighet. Man kan ikke snakke varmt om tilhørighet og viktigheten av å føle at man er en del av et samfunn og samtidig true med å legge lokalsamfunnene ned. Tilhørighet og det å være en del av et lokalsamfunn, motvirker utenforskap. En nedleggelse av et lokalmiljø vil signalisere til barna at stedet de er i fra ikke var viktig nok for samfunnet til at man ville bevilge det midler til å overleve. Dette er å skape utenforskap og direkte i strid med Målselv kommunes egen oppvekstplan.
Lang skolevei
I dag har våre barn 2 minutter kjørevei til skole/barnehage. Vi kan gå, sykle, trille vogn, sparke –generelt komme oss til oppvekstsenteret for egen maskin når det passer i hverdagen. En endring i skolestruktur ville naturlig nok satt en stopper for disse mulighetene, og med det, hatt stor innvirkning på hverdagen til både oss og barna.
Nordlandsforskning (https://www.nordlandsforskning.no/nb/news/2016/skoleskyss-i-eit-helseperspektiv) belyser flere ulemper med skoleskyss. Blant funnene er helseplager som ryggplager, stivere hofteparti, lavere kondisjon og risiko for overvekt. Dette kommer i tillegg til plager som barna kan oppleve underveis under selve transporten som ubehag og kvalme. En svensk studie har sett nærmere på hva barn setter pris på med skoleveien. De fant at barn setter pris på natur og trygghet på vei til skolen, og at en slik skolevei kan by på situasjoner som fremmer utforskning blant barna (https://ung.forskning.no/barn-samferdsel-skole/forskere-fulgte-tolvaringer-pa-vei-til-skolen-hva-fant-de-ut/23134109). I tillegg til dette mener vi personlig at det ligger mye lærdom i at barna kan komme seg til og fra skolen selv når de er gamle nok til det. De får trening i å være selvstendige, strukturere tiden, vurdere vær og forhold og mer til. Vi er nok heller ikke de eneste som opplever at en tur hjem fra barnehage eller skole kan ta mye lenger tid ennplanlagt fordi man finner så masse interessant på veien som stilles spørsmål ved og må forklares. Noe som igjen underbygger at skoleveien kan være utgangspunkt for utforsking og lærdom.
Den største og avgjørende ulempen med en eventuell endring av skolestruktur handler for vår del om logistikk og struktur av hverdagen. Vi har tre barn, der per i dag ingen er begynt på skolen, men et år fram i tid skal to i barnehagen og en på skole/SFO. Vi kan ikke la en 6-åring være alene hjemme før og etter skolen, og blir derfor avhengig av SFO både morgen og ettermiddag. Med ca 25 minutters kjøring med bil uansett hvilken skole som skulle blitt alternativet er det klart at logistikken blir krevende. Vivil være totalt avhengig av to biler for å få det til. Med andre ord en økt økonomisk belastning for oss som familie. Videre vil dagene potensielt bli lange for barna våre. Vi kan i verste fall måtte kjøre nærmere en time morgen og ettermiddag for å henteog levere på SFO. Dette kan vi da legge på toppen av en 100% stilling som lærere. Da er det ikke mange våkne timer igjen av døgnet. Kanskje vil barna våre etter hvert delta på organiserte aktiviteter, hvordan vi skal få det inn i en slik kabal er vi faktisk litt usikre på. En ting er i alle fall helt sikkert, rolige middager samlet rundt bordet som en familie vil ikke være en selvfølge.
En annen faktor som bekymrer oss med å skulle sende barn i barneskolealder med buss er situasjoner som kan oppstå underveis. Når elevene har pause på skolen praktiseres det tilsyn. Som lærere følger vi med og er til stede om situasjoner skulle oppstå. Dette vil ikke være tilfelletpå en skolebuss. Selvfølgelig kan det oppstå situasjoner når elevene går til skolen og, men på en skolebuss har du ingen mulighet til å trekke deg unna en uønsket situasjon. Man kan ikke pålegge bussjåføren å skulle ha tilsyn med sosiale situasjoner underveis i kjøringen. Vi kan ikke skjerme barna fra alt som er ubehagelig, men en times busstur uten ansvarlige voksne som ikke er opptatt med å operere kjøretøyet mener vi vil være uheldig.
For oss er det helt uaktuelt at barna skal ha så lang reisevei til og fra skolen. Lista med hva vi verdsetter med å bo på Rundhaug er lang, men den veier dessverre ikke opp for ulempene vi mener barna våre vil oppleve med å måtte ta buss opp mot en time per dag, eller kjøringen vi vil oppleve som familie mens barna fortsatt benytter seg av SFO.
Rekruttering og blilyst hos nye lærere i Målselvskolen.
Det er stor mangel på kvalifiserte lærere med «rette fag», både i byer og spesielt i distriktet. Det er problematisk med rekruttering, men gjennomstrømming er også et problem. Får man først lokket til seg lærere til Målselvskolen må forholdene ligge til rette for at de ønsker å bli.
Gjennom de årene vi har vært en del av Målselvskolen på Bardufoss ungdomsskole har vi sett mange lærere komme og gå. Det er ulike grunner til at lærere har valgt å flytte til nettopp Målselv og grunnene for at de har valgt å flytte bort er like varierte. Hvorfor får vi ikke disse til å bli?
Tiltakene vi har sett i løpet av tiden vi har jobbet her for å lokke til seg nye lærere er fraværende. Andre kommuner lokker med både lønnstillegg, tomter, ansiennitet eller andre goder i jakten på kvalifisert arbeidskraft. Her har Målselv vært særdeles passiv. Om man er villig til å flytte på seg så sier det seg selv at ulike gulrøtter kan være nok til å velge en fremfor den andre. Passivitet når man konkurrerer om etterspurt kompetanse fører i alle fall ikke til flere søkere, det sier seg selv. Skal Målselv klare å få tak i flere lærere og helsepersonell, som kommunen etterspør, så bør man iverksette konkrete tiltak for å gi insentiver til å søke Målselv fremfor andre kommuner.
Intern rekruttering og videreutdanning har også forbedringspotensial. Vi har sett unge voksene med en lærerspire i magen bli kastet inn i vikartime på vikartime for så å bli «spist» av elevene. Alle lærere vet at vikartimer i ukjente klasser ikke gir et realistisk bilde på lærerhverdagen. Veiledning og mentorordninger for vikarer bør sees på som et virkemiddel for å motivere og rekruttere de som stikker foten innenfor feltet. Veiledningsordningen av nyutdannede lærere er noe som får mye positiv tilbakemelding, man bør se på muligheten for å utvide denne for å bidra til rekruttering. Videre bør man også se på å jobbe mer oppsøkende og direkte oppfordre og bidra i søknadsprosesser til videreutdanning hos voksne personer som jobber i skolen uten godkjent utdannelse.Dette gjelder også til stillinger innenfor skoleledelse der muligheten for å sende potensielle fremtidige skoleledere på rektorskolen før de inntrer en skolelederstilling vil kunne styre enhetene og kvaliteten på sikt. Intern rekruttering og økt fokus på videreutdanning av potensielle leder og lærerspirer bør være en prioritet for målselvskolen.
Til og hjemflytting
Vi har i de årene vi har bodd på Rundhaugen sett flere unge familier som er i etableringsfasen komme flyttende til Rundhaugen. Noen vil hevde at det foregår et generasjonsskifte. Vi stiller spørsmålstegn med det tallmaterialet som foreligger i forhold til elevtall, selv i Agenda Kaupang sin begrensede rapport står det at elevtallet skal gå ned for så å gå opp på sikt. Det virket som om bygda hadde vind i seilene når det kom til tilflytting, men vi vet at flere par vi har kjennskap til har lagt planene sine på vent ettersom skolen er truet med nedleggelse. Hele prosessen har vært svært dårlig reklame for Målselv sine små tettsteder. I Folkebladet har vi sett unge par både på Karlstad og Rundhaug som enten setter sine planer på vent eller vurderer å flytte som følge av nedleggelser. (De er en drømmefamilie for målselvpolitikerne: Men nå skaper skolesaken usikkerhet hos Henrik og Katharina -folkebladet.no) (Savner samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av skolenedleggelse: –Skolen er alfa og omega for at vi skal bli boende -folkebladet.no) Familier som disse må Målselv ta på alvor. Vi som kommune må kunne vise til at vi skal holde liv i bygdene, flere og flere ønsker seg bort fra bylivets mas og ønsker å prøve et annet tempo. Vi bør tilrettelegge for at disse kommer til Målselv og ikke andre steder. Da må Målselv kunne tilby en bredde i hvor familier kan bosette seg og fortsatt ha tilgang til kommunale tjenester som skole og barnehage. At vi er en langstrakt og variert kommune er en styrke, ikke en svakhet. Om Målselv vil være mulighetslandet må vi bevaremulighetene. Legger vi ned lokalsamfunn begrenser vi også spektret av muligefamilier som søker seg til Målselv. Vi må legge til rette for at familier som søker seg bort fra byer og ønsker seg et bygdeliv får mulighet til dette. Legger vi først ned skolen i ei bygd blir det svært kostbart å skulle gjenopprette denne i fremtiden. Skal vi holde lys i husene ute i distriktet må det komme tilsig av nye krefter til. Vi vil vel ikke dit at vi sier «slukk lyset den siste som går»?
Vår opplevelse av høringen
Det er en kjensgjerning at denne høringsprosessen har vært spesiell. Etter vår mening baserer den seg på en tynt og lite utarbeidet faktagrunnlag, og meget uklar begrunnelse for årsaken til høringen. Som innbyggere sitter vi med en følelse av at det holdes tilbake informasjon og at saken egentlig har en annen agenda enn det som kommer fram. Det har blitt lagt masse tid og energi i saken fra vår side, men vi er usikre på om vi egentlig diskuterer det samme.
På spørsmål til politikere om hva man ønsker ut av høringen kommer det fram at man ønsker faktagrunnlag og gode forslag til rekruttering. For det første reagerer vi på at det er innbyggerne i kommunen som skal komme med faktagrunnlag og tall hva angår økonomiske prioriteringer, spesielt når vi ikke får presentert relevante tall. For det andre oppleves det provoserende at ansvaret om hvorvidt man skal prioritere skole eller helse legges på våre skuldre. Når det gjelder rekruttering er det ingen høringsspørsmål om angår dette. Hvordan skal man da få gode forslag og ideer? Det framstår som en helt tydelig mismatch på hva politikerne har bestilt, hva administrasjonen har levert og hva politikerne forventer.
At det påpekes at det ikke er lovpålagt med en samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av en eventuell nedleggelse av nærskoler for lokalmiljøet finner vi hårreisende. Det er bare én god grunn til ikke å gjennomfør en slik analyse før en skolenedleggelse og det er om du vet resultatet av denne ikke vil tale i din innstilling til saken sitt favør. At en slik prosess er svært ressurskrevende får så være, det bør det være, når man behandler saker som får så stor innvirkning på enkeltindivider, familier og barns liv.
Allerede tidlig i prosessen opplevde vi at saken og høringsprosessen viste lite respekt ovenfor oss innbyggere. Det kan virke som at administrasjon og politikere ikke har tatt innover seg hvilke ringvirkninger denne saken har, og kan få. For oss som bor i de truede skolekretsene har framtiden fått en stor usikkerhet. Vi vet ikke om vi skal bli værende, og skulle vi ende opp med å selge huset og flytte, kan vi og anta at en salgsprosess vil bli vanskeligere nå enn hva den var før denne saken ble åpnet for høring. Man kan gjerne si at dette «bare» er en høring, men for oss som er direkte involvert i saken er dette en høring som har påvirket både hverdagen og framtidsplanene.
Forslag til rekruttering og bevaring av bygdene:
- Gi nyutdannede lærere 10 års ansiennitet om de binder seg for 3 år på kompetansesultede skoler.
- Maks ansiennitet er 16 år, etter 3 år er de nyutdannede lærerne kun 3 år unna maks ansiennitet. Flytter de til en annen skole vil de gå kraftig ned i lønn. Blir de 3 år til vil de haoppnådd maks ansiennitet 10 år før andre steder. I løpet av de 3 årene kan mye skje, kanskje blir det familieforøkning?Sannsynligheten for at mange ville ha valgt å bli værende for å beholde en slik gulrot er etter vår mening stor. Det kommer til å koste, potensielt får man stabil arbeidskraft med påtrengt kompetanse og gode muligheter for nye innbyggere.
- Begynn å utarbeide klare retningslinjer for videreutvikling av lederspirer hos lærere alleredeansatt i målselvskolen.
- Få på plass en støtteordning for unge vikarer som setter foten innenfor læreryrket, som vi allerede har i veiledning for nyutdannede.
- Gi støtte til relevante og sårt trengte utdanninger, la disse jobbe og ta studier samtidig. Lov faste stillinger og ha bindingstidi bytte.
- Få på plass økonomiske insentiver for å lokke til og beholde kompetanse.
- Skap blilyst for alle nye innbyggere, ikke bare de som bosetter seg i Bardufossområdet.