Høringsspørsmål 7 – andre innspill
Jeg er 17 år og har vokst opp på Rundhaug. Jeg har gått hele barneskolen på MKOS og ønsker ikke at skolen skal legges ned. Nedenfor skal jeg begrunne hvorfor.
En trygg og god oppvekst
MKOS var et sted jeg trivdes på. Jeg likte lærerne, vi fikk leke med de eldre og det var trygt å snakke med det motsatte kjønn. Vi fikk god hjelp ifra lærere om det var noe man trengte hjelp med. Mange av lærerne var det trygt å prate med, og man følte seg trygg med dem. Var det problemer mellom elevene, ble det fort tatt tak i. Det var lett og se når noe var slik det ikke skulle være, fordi vi var så få elever. På grunn av det gode miljøet på skolen, hadde vi et godt miljø utenfor skoletid også. Vi var masse ute og lekte både på sommeren og vinteren.
Etter barneskolen gikk jeg tre år på Bardufoss ungdomsskolen. Faglig lå jeg ikke under de andre elevene i den nye klassen min, og gikk ut av ungdomsskolen med et snitt på 5,2. Jeg vet at det var flere elever fra Rundhaug som gikk ut fra ungdomsskolen med et snitt over 5. Det vi lærte på barneskolen gav like godt resultat som fra de andre skolene.
Nå går jeg på Bardufoss VGS. Jeg er personlig glad for at man bytter skole etter barnehage og barneskole på Rundhaug, men jeg ønsker meg ingen annen oppvekst. Barneskolen for meg er et godt minne, og til tider savner jeg mye av det samholdet det har. Og jeg ønsker på null måte at fremtidige barn mister de mulighetene jeg hadde.
Hva med bolysten?
I det lange sikt vil også lysten til å bo på Rundhaug og kanskje i selve Målselv forsvinne om MKOS legges ned. Jeg vet om familier som avventer med å flytte til Rundhaug på grunn av usikkerheten rundt om skolen skal holdes åpen eller ikke. Mange av familiene som flytter til Rundhaug gjør det fordi de ønsker et trygt miljø for barnene sine og vokse opp i. I tillegg er det fin natur rundt og man slipper støy fra biler, lastebiler og flytrafikk fra flyplassen. Forsvinner alle småskoletilbudene i Målselv, vil det være mindre grunn for disse nevnte familiene å flytte hit. Familiene som da også eventuelt bestemmer seg for å flytte om skolene legges ned, bestemmer nok ikke alle seg for å flytte til Bardufoss, men for alt man vet ut av kommunen. Flyttet til et sted som faktisk har tilbudene man ønsker. Det hadde jeg personlig gjort.
Om skoletilbudet ikke finnes når jeg er voksen og eventuelt har barn, blir jeg ikke å flytte tilbake. Å flytte tilbake når jeg blir eldre har vært en tanke, på grunn av den fine oppveksten jeg har hatt her.
Hva mister bygda?
På småsteder som for eksempel Rundhaug, så er skolen et stort møtepunkt. Det er aktivitet i skolebygget omtrent hver eneste ettermiddag og kveld. Om dette tilbudet forsvinner vil det være et stor tap for de små og store. Det er ikke kun idrettslaget som bruker samfunnshusdelen av skolen. Blant annet bruker, Møteplassen (samlingspunkt for de eldre i bygda), Målselv Spellemannslag, Bygdekvinnelaget, bursdager, Mellombygd Mannskor, Kulturskolen, Kalottspel, dåp, konfirmasjoner osv.
Skolene spiller en viktig rolle i det sosiale i små bygder. Noe som slåes fast i en rapport fra Nordlandsforskingen: «Mange små lokalsamfunn har i den seinere tid mistet flere så vel offentlige som private tjenesteytere som post, bank, butikk og lokale lag/foreninger. I slike samfunn vil skolen fremstå som en særlig viktig og samlende institusjon. En forholdsvis fersk studie beskriver funksjonen i sine respektive lokalsamfunn til i alt 14 fådelte barneskoler, kombinerte med barna -og ungdomsskoler og oppvekstsentra. Her blir det gitt mange interessante eksempler på hvordan skolen ofte kan spille samfunnsaktive roller på mindre steder, og med det gjøres lokalsamfunnet rikere både for den voksne befolkningen og som oppvekstmiljø for de unge.» (Solstad, Nordlandsforskning, 2016)
I tillegg har vi en butikk på Rundhaug som er svert avhengig av lokalbefolkningen. Vi trenger matbutikken. Forsvinner skolen, vil flere flytte ifra bygda. Færre vil handle på Joker Sandmo, og det er ikke usannsynlig at den også må legges ned. Da mister Rundhaug to store grunner til å bo på der.
Skolestruktur og skoleresultater
En av grunnene til at kommunen har ønsket nedleggelse av MKOS er på grunn av eventuell fremtidig mangel på utdannet personale. Ut ifra situasjonen nå så har alle lærerne godkjent utdannelse. Nivået som forventes av skolen er der hvor det skal være. På de nasjonale prøvene som gjøres regelmessig, har skolen MKOS IKKE scoret lavere i forhold til andre skoler.
«Når det gjelder sosial læring, synes små skoler med elevtall ned til 10-15 elever paradoksalt nok til å gi elevene gode vilkår. Dette skyldes den mer omfattende samhandling på tvers av alder og kjønn både i skoletimene med aldersblandet grupper/ klasser og i friminuttene.» (Solstad, Nordlandsforskning, 2016)
Det har vært en tendens til å tro at småskoler ikke kunne gi like god utdanning som det gis i større skoler. Nyere forskning indikerer at noen av skolene med færre enn 100 elever oppnår standarder litt bedre enn det større skoler oppnår. (htt) (Solstad, Nordlandsforskning, 2016)
«Småskolene har også betydelige aktiva i forhold til det å skape gode læringsvilkår for elevene, som: Tettere oppfølging fra lærer og generelt mere omfattende voksenkontakt for elevene; mulighet for faglig å strekke seg mot eldre elever, eventuelt naturlig lære sammen med elever som er ett eller to år yngre; vesentlig sterkere og mer omfattende kontakt mellom skolen og hjemmet; lettere tilgang til å bruke nærmiljøet og trekke inn lokale ressurspersoner i læringsarbeidet, og elevene i spredt bosetting blir ikke utsatt for krevende skyssopplegg.» (Solstad, Nordlandsforskning, 2016)
Hvordan vil nedleggelse av småskolene påvirke elevene?
Nedleggelse av MKOS vil føre til lang vei til skolen for fremtidige elever. For eksempel vil kjøretiden til elevene som bor innerst inne i Kirkesdalen, via Iselvmoen, til nærmeste skole være 44 minutter om bussen holder høyeste tillatte fartsgrense hele veien og ikke stopper for å plukke opp andre elever. For elevene som bor på Rundhaug vil det være rundt 20-30 minutter fra hjem til nærmeste skole. Det fryktes at dette kan føre til mye mindre overskudd til å delta på organiserte aktiviteter, noe som også kan føre til negative sosiale og helsemessige konsekvenser.
Ut ifra et folkehelseperspektiv er dette uheldig. En rapport fra Nordlandsforskning viser til at: «elever med skoleskyss får noe nedsatt kondisjon, ikke er fullt myke i hoftepartiet, er litt mer utsatt for ryggplager eller noe oftere enn andre er overvektige, eller har ubehag av selve skyssen. For å ta det siste først, mens skyssen rent fysisk ikke skaper problem i det hele for flertallet av elevene, er det for de 20-30 prosentene som har plagene, ei påkjenning som de MÅ leve med i over mange år. Dette bryter med at skolen ikke bare er en forberedelse for det voksne liv, men må legges til rette slik at alle elevene har det bra under skoletiden, også fysisk og sosialt.»(Solstad, Nordlandsforskning, 2016)
Kilde: (Solstad, Nordlandsforskning, 2016)