Høringsspørsmål 1a – Kvalitet. Hvilke indikatorer forteller noe om Målselvskolens kvalitet?

• Kvalifiserte og engasjerte ansatte
• Resultater på nasjonale prøver
• Skolebygg som innbyr til læring og aktivitet
• Gode uteområder
• Godt skolemiljø basert på resultater på Elevundersøkelsen

Høringsspørsmål 1b – Kvalitet – hvilke faktorer påvirker kvalitet

• Oppvekstsenter gjør at overgangen fra barnehage til skole blir trygg for barna
• Godt skole- hjemsamarbeid
• Elevers reisetid til skolen
• Bygningsmassen er i god stand
• Samarbeid mellom foreldre/foresatte
• Tverrfaglighet og samarbeid på tvers av trinn
• Et godt fagmiljø med rom for utvikling og samarbeid mellom de ansatte
• Fritidstilbud utenfor skoletid
• Gode nok forutsetninger for å hindre hyppig utskiftning av lærere

Høringsspørsmål 2 – Struktur

Scenario 2, styrke ledelse ved de minste skolene mener vi er den beste løsninga. Dette begrunner vi med: 

• Skolen har god kvalitet, bemanning og akseptabelt elevtall. Dette framkommer blant annet i elevundersøkelsen for Karlstad oppvekstsenter 2023/24.
• Mindre skoler leverer like bra som større skoler med store klasser
• Elevenes reiserute blir en belastning siden skoleveien blir betydelig lengre.
• Det sosiale aspektet utenom skolen er viktig for elevene. Skolen blir en naturlig samlingsarena for aktiviteter som korps, idrettsskole, skiskole og bursdagsfeiringer.

Høringsspørsmål 3 – Skolekretsgrense

Dette er per i dag ikke relevant for oss å ta stilling til. 

Høringsspørsmål 4 – Eventuelt virkningspunkt

Dette er per i dag ikke relevant for oss å ta stilling til. 

Høringsspørsmål 5 – Prioriteringer

Dette er per i dag ikke relevant for oss å ta stilling til.

Høringsspørsmål 6 – Spørsmål til barn

Hvordan er det å gå på Karlstad skole? 

• Vi er få elever og blir godt kjent med hverandre
• Ikke så mange som sloss
• Vi føler oss trygge og har venner
• Vi lærer mye
• Voksne som bryr seg og ser når vi trenger hjelp/trøst
• Vi får hjelp når vi trenger det
• Vi er mye i lag med de andre klassene
• Vi har påskeeggjakt, turdager, skidager og karneval som alle på skolen er med på
• Morsomt å gjøre ting i lag med elever i de andre klassene
• Liker at hele skolen kan være med på lekedager
• Vi har mye leker, spill og veldig bra uteområde

Sofie, Ero, Eskil, Erlend, Aurora, Asbjørn, Filip, Isak, Aminah, Annika og Leah (3. og 4. klasse).

Høringsspørsmål 7 – Andre innspill

Karlstad skole ligger på gjennomsnittet i forhold til nasjonale prøver og over gjennomsnittet når det gjelder blant annet trivsel i skolen. 

Oppvekstsenteret har skogen rett utfor dørstokken, og den brukes av elevene året rundt. Om vinteren kan man spenne på seg skiene i skolegården og gå rett inn på lysløypa. Å bruke naturen har positiv effekt på helsa. Katrine Skalleberg konkluderer i sin forskning at andelen grønne områder rundt skolen har sammenheng med psykisk helse hos ungdom. Karlstad skole bruker naturen aktivt som klasserom og til frilek i friminuttene. 

I hovedpunkt 3 i rapporten fra Agenda Kaupang står det at Målselv kommune om 10-15 år burde se på skolestrukturen av en økonomisk årsak, ikke akkurat nå av et kvalitetshensyn på grunn av manglende rekruttering. 

Både Karlstad og MKOS har fullt belegg med faglærte ansatte. Å legge ned skolene betyr ikke nødvendigvis at alle lærerne følger med til andre skoler i kommunen. I kommuneplanens samfunnsdel står det blant annet «I Målselv skal vi drive aktiv forebygging og inkludering for å gi framtidige generasjoner et best mulig utgangspunkt i livet. Fokuset er på kvalitet i tilbudet». Hvorfor skape usikkerhet for elever, ansatte og foreldre på skoler som viser kvalitet både i undervisning og trivsel? 

At et bygg er gammelt, betyr ikke nødvendigvis at det er i dårlig forfatning. Befaring gjort på Karlstad skole viser at det verken er fukt eller mugg på skolen. Elevene har heller ikke gitt noen indikasjoner på at det er dårlig inneklima. Foreldre og foresatte i 3. og 4. klasse anser derfor at det bygningstekniske ikke er en god nok grunn til å stoppe skolegang på Karlstad. Hva vil det koste kommunen å bygge ut/tilrettelegge skolen som skal ta imot elevene fra Karlstad og MKOS, kontra å pusse opp skolene på disse stedene?

Regjeringen vil bremse skolenedleggelser, og fra 2022 har de bevilget 500.000 kroner i året for hver grunnskole en kommune har. «Det skal lønne seg for kommunene å ivareta og oppgradere de eksisterende skolene for ungene», sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum da. I år er dette oppjustert til 540.000 kroner. I Målselv kommunes tilfelle betyr dette i overkant av en million kroner årlig for Karlstad og MKOS. Hvordan brukes disse pengene på skolene?

Ordføreren sa i sitt nyttårsintervju med Nye Troms at kommunen har et hårete mål om 10.000 innbyggere i Målselv innen 2040. Skulle kommunen klare dette, vil det være naturlig å anta at mange av disse vil være barn. Hvordan skal kommunen klare å huse de framtidige elevene om de legger ned to skolebygg som har kapasitet til flere? Vi vil foreslå at det heller jobbes for å bosette nye innbyggere i hele kommunen. På sikt vil kommunen tjene på dette. Ikke bare i form av penger i kassa, men også i form av levende lokalsamfunn som over tid blir selvgående når det kommer til tilflytting av nye generasjoner. I kommuneplanens samfunnsdel står det at det skal være attraktivt å bo i Målselv enten en bor sentralt på Bardufoss, i tettstedene eller i utkantstrøkene. Da er nærhet til skole en viktig faktor.