Mellembygd samfunnshus – en del av Mellembygd kultur- og oppvekstsenter
DETTE ER ET INNSPILL TIL HØRINGSUTTALELSE OM SKOLESTRUKTUR.
PUNKT 7: ANDRE HØRINGSINNSPILL.
Innledning:
Jeg har gjennom flere år vært leder i styret for Mellembygd Samfunnshus A/L, og jeg vil gi et innblikk i hvordan Mellembygd samfunnshus har blitt en del av det nåværende Mellembygd kultur- og oppvekstsenter. Vi må gå mer enn 100 år tilbake i tid for å finne de opprinnelige og viktige skriftlige kilder som sier noe om hvordan det hele startet, og etter hvert endte med å bli et kombinert bygg som både samfunnshus og skole.
Litt historie fra området skolen ligger i: gr.nr. 32, br. nr.3, Bakkehaug nedre
Gr.nr. 32, br.nr. 3 ble skilt fra hovedbruket i 1851, og har gått gjennom flere oppdelinger etter den tid. I 1922 fikk ungdomslaget Dølen leie tomt (Grunnboka sier: Erklæring / avtale om bruksrett og / eller disposisjonsrett. Rettighetshaver: U.L.Dølen).Ungdomslaget Dølen bygde ungdomshuset Dølheim. I 1926 fikk Bakkehaug skolekrets bruksrett til et jordstykke på 3,6 mål uten vederlag, hvor det ble bygd skole. I 1935 ble bruk nr.27 skilt fra, og året etter ble også br. nr. 28 (Bakkesletta) skilt fra, som er idrettsplass. I 1949 ble skoletomta skilt fra, og br.nr. 37 (Bastubakken). Grunnboka nevner at Mellembygd IL får hjemmel til eiendomsrett i 1952 (Bastubakken?). Badstubakken blir skjøtet over fra Mellembyd IL til Mellembygd samfunnshus. Br.nr. 69.(Bakketun 1) Skjøtes over til Mellembygd samfunnshus A/L, 4. juni 1963.Og Bakketun 2 (br.nr. 86), og Bakketun 3 (br.nr. 87) blir skjøtet over til Mellembygd samfunnhus A/L (1968).
I tillegg vil jeg nevne at det også var et badehus med badstu (‘Badstubakken’) der det var mulighet for bading om lørdagene – for damer mellom kl. 14. og 15., og for herrer fra kl. 15.-16.
Fra 1961 starter arbeidet med å få til bygging av Mellembygd samfunnshus. Her gikk flere lag og foreninger sammen om dette arbeidet. Det ble utarbeidet både tegninger og kostnadsoverslag. Byggekomiten for Mellembygd Samfunnshus A/L jobbet med sin byggesak over flere år for å få godkjent tegningene. Men så.......
I formannskapsmøte, sak 408/63, Plan for bygg av skolehus på Bakkehaug, står det:
Enstemmig vedtak:
Det vises til den konferanse formannskapet og skoleadministrasjonen hadde med Samfunnhusets styre og byggekomiteen 10/2-63. Skolestyret bes ta opp saken på nytt snarets mulig på dette grunnlag,
Rett utskrift: Målselv formannskap, den2/1-64. (O. Nilsen)
Så vil jeg ta med en handskrevet kommentar fra Dagfinn Tangen (skoleinspektør) som han skrev på baksiden av den søknaden (kopi) som ble sendt til Statens ungdoms- og idrettskontor 11. januar 1964, med kopi til Mellembygd samfunnshus A/L, dette:
«Det ville være bra om A/L samfunnshus så snart som mulig fikk i stand en eksakt tegning for gratisarbeide.
Den store salen skulle kunne gi forhold for å nytte nevenyttige bygdefolk, særlig når det gjelder grunnarbeide.
Skal det bli noe av det hele, må det sikkert støttes godt opp av stedets folk.»
Den 3/2-64 bekrefter Mellembygd samfunnshus A/L i et brev til Målselv formannskap at de gir sin tilslutning til bygging av skole-samfunnshus. (Folkemøte 22/1-1964, hvor 73 stemte for og 1 stemte mot).
Jeg tar videre med at det i skolestyremøte den 9. desember 1965 ble vedtatt med 10 mot 2 stemmer å bygge den kombinerte skole - samfunnshus.
Vil også nevne en kuriositet fra vedtaket: Hesselberg – som hadde stemt for å bare bygge skole – fikk følgende protokolltilførsel: «Jeg ønsker å gi uttrykk for at jeg bestemt går imot en kombinasjonsamfunnshus/skole, som vil bety en gjennomføring av dans i skolehuset» (Hesselberg ar prest i Målselv).
Kommunestyret gjorde vedtak den 17/12-65 (sak 112/65) at Bakkehaug skole skulle bygges i kombinasjon med samfunnshuset på stedet.
I kommunestyremøte 19/12-66, sak 124/66, vedtas det at Mellembygd samfunnshus A/L skal betale 100.000 kr i prosjektet, som totalt er satt til 1.400.000 kr.
Mellembygd Samfunnshus A/L skal står for denne innbetalingen på følgende måte:
Egenkapital 40.000 kr, Lån 20.000 og verdi av tomt og dugnadsarbeide 40.000 kr.
‘Dølheim’ ble for øvrig solgt mot fjerning for 3.200 kr til Arvid Straumsnes, Botnhamn.
I stønad fra tippemidlene mottar Mellembygd samfunnshus 50.000 kr i 1968, som overføres Målselv kommune. Året etter blir ytterligere 50.000 tildelt fra STUI.
Etter 1968.
Skolen og samfunnshuset ble tatt i bruk i 1969. Det var mange møter og skriftlige overenskomster som ble behandlet for å få alt til å fungere best mulig. I stikkords form kan nevnes oppnevnelse/valg av husstyre, instruks for bruk av samfunnshusdelen, innkjøp av bord/stoler, sceneteppe, utarbeidelse av Overenskomst mellom Målselv kommune og Mellembygd samfunnshus A/L med mer. Bord og stoler ser det ut til kommunen har betalt, men i utgangspunktet skulle samfunnshuset betale dette. Sceneteppe, sceneutstyr, garderobeutrustning, skranke, kjøkkenskap, disk og billettkiosk ser ut til å bli betalt av Mellembygd samfunnshus A/L, pris antatt til å utgjøre omtrent 35.000,- kr. Samfunnshuset tok opp lån (og fikk kommunal garanti), arrangerte både bingo og dansefester for å få inntekter til nedbetaling av lån blant annet.
I alle fall ble det slik at Mellembygd samfunnshus A/L (andelslag) besto av 23 A-andeler og en god del B-andeler. A-andeler var ‘en prissatt verdi’ sett i forhold til arbeid og den innsatsen som var gjort (dugnadsinnsats), og økonomisk støtte til samfunnshuset A/L. B-andeler var penger, 50 kr eller mer, som privatpersoner betalte inn til andelslaget. Kan nevne noen som hadde A-andeler helt i starten: UL Dølen (4).Foreningen Mauken (4), Gunnarheimen helselag
(3) , Mellembygd IL, Mellembygd Mannskor, Mellembygd helselag, Foreningen Humla (3), Indre Troms Samvirkelag, Foreningen Mauken, Kirkesdalen skytterlag. Etter hvert som noen foreninger ble lagt ned, eller at noen foreninger med mange A-andeler ga bort sine andeler har også Mellembygd damekor, Mellembygd amatørteaterlag, Målselv bondekvinnelag, Møteplassen Rundhaug vært andelshavere.
Lag og foreninger har i de senere år deltatt veldig mye i forskjellige dugnadsoppgaver, eksempelvis da kjøkken og restaurant ble restaurert i 2016. Det har vært arrangert Mellembygd-konserter der inntektene har gått til oppgradering og nyinnkjøp av diverse utstyr. Lag og foreninger (samfunnshuset) har også kjøpt inn kjølehjørne, komfyrer, koppvaskemaskin, nye bord og stoler, og noe annet innkjøp i samarbeid med skolen – skole og samfunnshus er felles-brukere av noen av rommene.
Nå har Mellembygd samfunnshus A/L endret organisasjonsformen til forening (Foreningen Mellembygd samfunnshus). Medlemmer i foreningen er blant annet; Mellembygd IL, Mellembygd Mannskor, Møteplassen Rundhaug, Målselv Bygdekvinnelag, UL Dølen, Kalottspel.
Kilder: Målselv bygdebok, bind 2, s.382-383), og Grunnboka, Kartverket.Andre kilder: Kopier av korrespondanse mellom Målselv kommune og Mellembygd samfunnshus A/L i perioden 1963 – 1969.
Konklusjon.
1.Mellembygd kultur og oppvekstsenter kan ikke legges med. Mellembygd samfunnshus er en stor del av det bygget som har felles areal for skole og samfunnshus. Regner med at den historiske utredningen viser det.
2.Samfunnshuset er en meget viktig arena for et allsidig og rikt kulturliv i Mellembygda, og det for grupper i alle aldre.
3.Ungene som vokser opp i Mellembygda utvikler lokal tilhørighet til bygda, og det kan på sikt gi økt bolyst her for framtida.
4.Mellembygd samfunnshus har opp gjennom årene bidratt mye – både økonomisk og gjennom innsats- se det som er nevnt ovenfor - verdier for 135.000 kr etter datiden verdi (1968). I tillegg har Mellembygd samfunnshus ved flere anledninger lagt inn penger til utskiftinger av flere nødvendige inventar og utstyr, som skolen og samfunnshuset bruker sammen