Høringen om skolestruktur i Målselv viser med stor tydelighet hvor sterke og viktige samfunnsbyggere skolene er i de ulike bygdene i kommunen. Skolene er limet fra den ene yttergrensen til den andre i de enkelte skolekretsene, og de er navet for bosetting, aktivitet, tilhørighet og samhold i bygdene våre. Dette har kommunen allerede erfart gjennom oppstarten av Øvergård Montessoriskole, en skole som fremdeles er i drift med litt over 40 elever. Bjørkeng oppvekstsenter, Mellombygd kultur- og oppvekstsenter og Karlstad oppvekstsenter har samme elevtall, litt over 40.

Samtidig med høringsprosessen har Målselv kommune lyst ut to stillinger innen stedsutvikling. Sammen med Bolystprosjektet, gir dette oss et håp om en framtidsrettet og offensiv kommune som vil at folk skal trives, bo, arbeide og bli her gjennom sitt livsløp; i hele kommunen. 

Stedsutvikling er utvikling av allerede eksisterende steder, og vi mener at dette arbeidet må ta utgangspunkt nettopp i de eksisterende skolene, og den skolestrukturen vi har. Sentraliseringen av skolene har økt i takt med transportmulighetene og en rasjonalisering både i forhold til lærerkrefter og bygningsmasse fra de første spredte bygdeskolene og fram til nå. Vi mener at smertegrensen for skolesentralisering er nådd, og at en ytterligere rasering av disse skolekretsene vil gi store og uopprettelige skader for disse to stedene som nå ligger i faresonen; Karlstad og Mellombygd, og de langstrakte bygdene de samler. Det vil i så fall være det helt motsatte av stedsutvikling og bolyst.

Skolene og oppvekstsentrene er uten tvil de viktigste fellesarealene for barna våre som læringsarena og møteplass. Samtidig er de også de aller viktigste møteplassene for oss som bor, arbeider og har stemmeretten vår i denne kommunen, ikke minst for landbruket, en stedbundet næring/bolig som allerede er svært presset. 

Å ta utgangspunkt i skolene vil være det beste stedet å starte for stedsutviklingsprosjektet i Målselv. Enten det gjelder det fysiske bygningsmiljøet eller de immaterielle verdiene; kulturen, samfunnsveven, det som gir styrke og samhold. Stedsutvikling er å arbeide med de kvalitetene og den lokale tilhørigheten som allerede er der.

Sats på skolene og den skolestrukturen vi har! 

Av høringsdokumentene går det fram at det er for mye areal i forhold til elevgrunnlaget, at det er mye eldre bygningsmasse som er dårlig vedlikeholdt, beskrevet som varmelekkasje, ubenyttede arealer, og lite hensiktsmessige læringsarenaer. 

Vi anbefaler at det lages en samlet utviklingsplan som tar for seg både skolebyggene og stedsutvikling lokalt. Synliggjøre betydningen skolene har i lokalsamfunnet, hva som skal til for å utvikle stedet og hva som skal til for å styrke skolebyggene. 

Mye av arbeidet er allerede gjort gjennom «Plan for vedlikehold av Målselv kommunes formålsbygg 2024-2027» som viser at for disse to skolene, ligger det anbefalte minimumstiltaket innenfor perioden på henholdsvis 2,75 og 5,12 millioner. Videre at det må påregnes en totalrenovering innen 10 år. Det som mangler her, er en kritisk gjennomgang av hva en skole med rundt 40-50 elever trenger av areal. I kommunen ligger det nå 4 skoler med dette elevtallet, og faktagrunnlaget for driften og bruken av arealene i disse skolene burde kunne gi et godt grunnlag for en kritisk gjennomgang og utveksling av erfaringer.

Lag planer som rullerer mellom skolebyggene og som gir gode rammer for samarbeid internt på trinnene og på tvers av trinnene, god energiplanlegging, gode lysforhold og hensiktsmessig romlige løsninger. Og som setter dette inn i en større sammenheng som tar lokal tilhørighet, medbestemmelse og stedsutvikling på alvor. 

Dette er ikke en jobb hverken for byggforvaltning, Målselvskolen eller stedutviklingsstillingene alene. Her må det jobbes på tvers, sammen, og med liv og lyst. Tar en også med Bolystprosjektet, så vil vi alle kunne bygge videre på den skolestrukturen vi har. I denne kommunen som er så vid og langstrakt – og som trenger skolene som binder oss sammen.