Innledning: 

Skole er følelser, og erfaring fra mediedekning fra hele landet viser at skoler er viktig! Det går ikke an å drøfte skolestruktur uten å dra inn de samfunnsmessige påvirkningene en skole har i bygda. Skoler kan for mange være hjertet i bygda, og oppvekstsenter som vi har noen av i Målselv fører til at mange knytter sterke bånd til skolen fra barnehagealder og gjennom hele grunnskolen. Bygda samles på skolen for å feire høytid og markere spesielle dager. Alle skoler i Målselv huser lag og foreninger med behov for øvingslokale eller samlingssted. Vi på Bjørkeng har følt oss “trygge” og ikke truet av nedleggelse, og vi føler med de skolene og bygdene som kjenner dette på kroppen. Samtidig er det en kjensgjerning at også Øverbygd kjenner sentralisering på kroppen, da vi har færre og færre barn i bygda. Flere har uttalt seg ved Bjørkeng oppvekstsenter, så her kommer et sammendrag av FAU, lærernes, SFO og elevene har uttalt via Samarbeidsutvalget ved Bjørkeng oppvekstsenter. 

Kvalitet i skolen

Målselvskolen framstår som en utviklingsorientert skole. Samarbeid på tvers av skoler gjennom ulike prosjekt, samt samarbeid i region Nord har gjort og gjør skolen framoverlent. Vi får til mye med det vi har av ressurser, og undersøkelser viser at elevene i Målselvskolen har det bra. Men Målselvskolen har også noen utfordringer som går ut over kvaliteten. Gamle bygg med stort behov for oppgradering preger både ansatte og elever. Søkermassen til ledige stillinger er lav, og det er lite kvalifiserte lærere på søkerlistene. Dette er dog ikke unikt for Målselvskolen. 

Elevtallet på skolene kan påvirke skolene både på godt og vondt. Pedagogisk utbytte med få elever kan påvirkes av små klasser, men elevene mener også at det kan være positivt å være få, da blir man bedre kjent. 

Kvalitet i skolen påvirkes av flere faktorer. Det handler om kvalifiserte lærere, kvalifisert søkermasse og utviklingsorientert personell ved skolen. Samt at målinger kan si noe om kvaliteten. Undersøkelser og kartlegginger kan også si noe om hvordan elevene har det på skolen og hva de lærer. For elevene handler det om å ha lærere som ser dem og skjønner hvordan hver enkelt elev lærer på best mulig måte, det er kvalitet for dem. Lærere ser på et godt arbeidsmiljø og elevmiljø som en indikasjon på kvalitet i skolen. Det å kunne få bo og jobbe der en føler tilhørighet. I Øverbygd jobber de aller fleste lærerne fra bygda på de lokale skolene. Dette er et kvalitetsstempel! Små forhold gjør det trygt og forutsigbart for både barn og voksne. Dette balanseres godt i bygda vår, det å ha flere hatter fungerer godt for lærere/foreldre/trenere osv. 

Kvalitet er også det fysiske arbeidsmiljøet, at man har rom og utstyr til å gjennomføre undervisning. Det siste punktet her er jo noe både ansatte, foreldre og elevene ved Bjørkeng oppvekstsenter snakker mye om når skolen diskuteres. At det er flere byggetekniske mangler som går ut over skolehverdagen til elevene, dette er kommunen godt kjent med. Elevmassen og elevantall sier også noe om hvordan kvalitet man kan oppnå. Når klasser eller elevgrupper blir for små, kan det hindre noe av læringen som skjer i fellesskap. Dette trues Bjørkeng av framover da en ser at barnetallene viser at det vil være noen årskull som mangler elever. 

Dette henger også sammen med at Øverbygd har to skoler, på godt og vondt. Det skaper en valgmulighet for foreldre mtp pedagogisk tilbud, men det kan også ansees som en svakhet da barnetallet i bygda er såpass lavt at det ikke er nok barn for to skoler. I år er det ingen av bygdas førsteklassinger som starter på Bjørkeng da alle har valgt et privat alternativ. Dette gjør noe med kullene framover for Bjørkeng, og potensielt er dette noe som kan prege skolen mange år framover. Dette gjør at foreldre vurderer hvor vidt Øverbygd er stedet de vil bo når barna kommer i skolealder. Vi opplever for eksempel at forsvarsansatte forlater bygda når barna nærmer seg skolealder. Nå er det færre forsvarsfamilier i bygda enn på lenge, dette preger både barnehagen og skolen. 

2. Struktur 

Bygder er avhengig av å ha en skole. Det er et trekkplaster til steder man vurderer å bosette seg. Som nevnt i flere av innspillene allerede, av foreldre og ansatte i Øverbygd. Forsvinner skolen så forsvinner også folkene, det er budskapet i andre bygder også. Så scenario 1 eller 2 vil være de ønskelige alternativene fra oss. Besparelsene er små, så det å opprettholde alle skolene vil være det beste alternativet. 

3. Skolekretsgrense 

Selv om vi ikke ønsker en endring, så la det være sagt, at Bjørkeng oppvekstsenter tar imot både barn og ungdom fra MKOS hvis det skulle ende med nedleggelse. Vi håper jo også da at viljen er stor for å sende barn og ungdom oppover i bygda framfor å sende dem til Bardufoss. 

4. Eventuelt virkningspunkt 

Ikke aktuelt for oss. 

5. Prioriteringer 

Vi mener at det hverken skal gjøres endring eller reduksjon i stillinger. Skolene bør styrkes. Å slå sammen klasser med få pedagoger og voksne er ikke en god løsning da dette vil gå ut over både elevene og lærere. Det er en utfordring med sammenslåtte klasser da undervisning og planlegging skal tilpasses elevene på ulike nivå. Erfaring fra andre kommuner med skolesammenslåing og flytting av elever viser at det ikke nødvendigvis er godt for miljøet å flytte elver til andre bygder. Noen kommer alltid “utenifra”. Skal elever ned til Bardufoss og gå på skole, så vil dette kun være sosialt i skoletid, utenom det vil det ikke hjelpe på det sosiale da elever reiser langt for å gå på skole. Det er sårbart både for barn og ungdom og befinne seg i en slik sosial skvis.