Skolestrukturdebatten vekker naturligvis sterke reaksjoner og setter følelser i sving. Utfallet vil ha betydning også for oss på Fagerlidal skole, kommunens største barneskole, og det er derfor på sin plass at vi uttaler oss i saken. Begrepet"Kvalitet i skolen" ligger til grunn for debatten, men hva er kvalitet i skolen? Det er først om fremst "Kvalitet" vi på Fagerlidal ønsker å rette fokus mot. Utgangspunktet vi har for å løse vår særs viktige samfunnsoppgave gir dårlig grobunn.

For det første er det for få ansatte i skolen. Skolene tildeles lærere etter antall elever, ikke etter det reelle behovet. På Fagerlidal har vi flere elever som trenger tett oppfølging. Det kan bety at det er behov for 1 til 1 til enhver tid, eller ekstra voksentetthet for å kunne tilby hjelp til elever med lærevansker. Hovedregelen er at det ikke tas hensyn til det når antall årsverk deles ut. Det resulterer i at klasser mangler lærere. Mulighet for å tilpasse undervisning svekkes, elevene taper og lærerne strekker ikke til. Vi blir bedt om å mette skolen på fem brød og to fisker. Dette er ikke et godt utgangspunkt for kvalitet i skolen. 

Vi har en grenseløs jobb, i den forstand at det ikke er grenser for hvilke oppgaver lærere er forventet å løse. Det er behov for flere yrkesgrupper i skolen. Vaktmesteroppgaver tilfaller administrasjon og lærere. IKT-oppgaver tilfaller på administrasjon og lærere. I vinter har vi blitt pålagt å måke snø fremfor alle innganger og nødutganger selv, totalt 9 innganger. Lærere påtar seg rollen som psykolog, sosialarbeider, vernepleier, sykepleier, sjåfør og vaktmester. Dette er ikke et godt utgangspunkt for kvalitet i skolen.

Ressurser, eller snarere mangelen på ressurser, byr ofte på utfordringer. Vi har ikke penger til skolebøker. Det vi har av datamaskiner og smarttavler erjevnt overdårlig. System fungerer dårlig, elever kommer seg ikke inn, og ikke minst blir internettets mange moroheter en for stor fristelse for mange av barna til å motstå (en annen debatt det hadde vært nyttig å ta). Nettressursene er mangelfulle, for kortfatta og for dårlig til å stå på egne ben. De kan være gode supplement, som gressløk i potetmos. Fagerlidal skole får ikke midler til å oppdatere utstyr, IKT-problematikk må løses internt, og vi får ikke midler til skolebøker. Dette er ikke et godt utgangspunkt for kvalitet i skolen.

Skoleeier har det overordna blikket på skolepolitikken, men er innsikten i skolehverdagen og de mange utfordringer vi står ovenfor mangelfull? Vi ønsker alle å tilby kommunens barn en skole av høy kvalitet. Det gjør vi best om vi spiller på lag.